Janne Kankaala sier seg positiv til det som foregår av kvensk satsing i kommunen. – Men jeg har vært for kort i jobben til å gi detaljerte svar, sier den nye kommunedirektøren. (Foto: Arne Hauge)

 

Han fikk snakket finsk over fårikålmiddagen, men å strø om seg med lovnader om midler til kvenske formål turte Kvænangens nye kommunedirektør likevel ikke.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Han heter Janne Kankaala, har bodd en årrekke i Norge, og ble i midten av september i år tilsatt som ny kommunedirektør i Kvænangen i Nord-Troms. Før ble slike stillinger gjerne kalt rådmenn, ordet direktør er mer kjønnsnøytralt.

– Det var artig å høre kvensk og kunne kommunisere på mitt morsmål finsk, sier Kankaala, som onsdag 14. oktober var invitert på middag ved den gamle skolen i Kjækan. Den eies av foreningen Kjækan skoles venner, og blant leietakerne i bygget finner vi Norske kveners forbund.

Les også: Skaffet seg førsteklasses lokaler i Kvænangen

Janne fikk pratet mye med Katriina Pedersen, han på finsk og hun på kvensk. De hadde ingen vansker med å skjønne hverandre, bekrefter byråkraten, som ellers bare får brukt morsmålet hjemme hos familien.

Kjent med Ruija

– Dette var en hyggelig avveksling i hverdagen. Man følte seg hjemme med en gang. Det er en stor berikelse for hele Kvænangen kommune at det fins flere språk her. En stor ressurs, sier Kankaala, som medgir at han på forhånd visste lite om prosjektene ved gamleskolen i Kjækan. Kvenene og Ruija er kommunedirektøren likevel godt kjent med fra før, etter at han i sin tid tok hovedfag i finsk språk ved Universitetet i Oulo. Finsk-tilknyttete språk som kvensk og samisk var en del av studiet, og der lærte han mye om forholdene i Ruija.

– Så interessen for området og problemstillingene her oppe har vært der lenge, sier han.

Fortgang i saker?

Ruijan Kaiku ønsket å utfordre Kvænangens nye kommunedirektør på flere forhold av stor kvensk betydning. Blant annet status for den lovpålagte oppgaven med å rekruttere tilstrekkelige lærekrefter i kvensk og finsk til skolen, samt status for kvensk skilting i kommunen. Skolen strever med for svakt kvensktilbud, og det ligger overmodne stedsnavnsaker inne i det kommunale systemet, så fortgang begge steder er etterlyst fra det kvenske miljøet. Spørsmålet er om Kvænangen har råd til å følge opp lærerbehovet og skiltingen?

– Det vet jeg ennå ikke om vi har råd til. Jeg har vært for kort i jobben, så det er risikabelt for meg å gi for detaljerte svar. Men jeg er i utgangspunktet veldig positiv, for vi har et flerkulturelt samfunn hvor folk trives og føler seg hjemme, svarer Kakaala.

Bolyst og trivsel

Politisk beskrives Kvænangen som en meget samstemt kommune hva det trekulturelle og trespråklige angår. De aller fleste er enige om at her går norsk og kvensk og samisk hånd i hånd. Kankaala sier seg kjent med dette, og bekrefter at han likte det han så, ved Kjækan skole.

– Det er veldig positivt, det som skjer her. Dessverre kan ikke kommunen levere og produsere alt mulig, så det frivillige arbeidet er veldig viktig. Foreninger og lag har stor betydning for bolyst og trivsel i bygdene og i kommunen, sier kommunedirektøren.