Kai Petter Johansen (til høyre) hadde forventet at organisasjonene han og Bjørnar Seppola (til venstre) leder, samt de øvrige nasjonale minoritetsorganisasjonene, burde fått økt pott umiddelbart, slik at de kunne medvirke i større grad i kjølvannet av rapporten til Sannhets- og forsoningskommisjonen. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

 

Kvenforbundets leder, Kai Petter Johansen, mener kvenene står igjen på perrongen når toget går.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

– Jeg har rukket å se på hovedlinjene i forslaget til statsbudsjett. Det ser ut som man har lagt seg på et nivå som dekker opp prisveksten i samfunnet, og at det fortsatt ikke er noen reell økning til det kvenske.

Det sier leder i Norske kveners forbund/Ruijan kvääniliitto, Kai Petter Johansen, på telefon til Ruijan Kaiku.

Les også: Svarer regjeringen på de kvenske behovene?

– Det kvenske har vært underfinansiert i en årrekke, sier han.

Hadde forventninger

Johansen sier at han hadde visse forventninger til årets statsbudsjettforslag etter at Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport som ble overlevert Stortinget 1. juni i år.

– Rapporten berørte, også stortingspolitikere og statsråder satt med klump i halsen og tårer i øyekroken. Den vekte følelser, og samtidig et håp og en tro om en tid før og etter rapporten. Det skapte de et inntrykk av.

– Men framlegget av forslag til statsbudsjett i dag tidlig tyder på at de ikke var riktig så berørte, sier han.

Fra myndighetenes side viser man, ifølge Johansen, til at man skal avvente til det pågående arbeidet i Kontroll- og konstitusjonskomiteen er ferdig.

– Men det er mye i rapporten som man kunne tatt tak i umiddelbart, mener han.

– Hva da, for eksempel?

– Økt medbestemmelse for kvenene, i form av økte midler til de kvenske organisasjonene, slik at man får reell mulighet til medvirkning i det som skjer nå i kjølvannet av rapportframleggelsen.

Les også: Johansen tar ikke gjenvalg

Han sier at hans egen organisasjon, Norske kveners forbund/Ruijan kvääniliitto, blir kontaktet av medier, kirker, utdanningsinstitusjoner og så videre, vedrørende deltakelse til oppfølgingsarbeid.

– Men vi er ikke i stand til det. Vi er ikke skodd for det økonomisk, sier han.

Det begrenser dermed mulighetene for medvirkning i starten, hevder forbundslederen.

– Det gjør det også vanskelgere å ta del i fortsettelsen. Derfor har vi bedt om en økning på 5,5 millioner til den potten umiddelbart, og det er ikke så mye, fordelt på alle nasjonale minoritetsorganisasjoner.

– Men vi er åpenbart ikke blitt hørt. Man tar kun høyde for prisvekst og det er det.

– Det kvenske samfunnet og de nasjonale minoritetene må kunne delta på samme måte som andre. Slik det er nå står vi på sidelinja, sier Johansen.

Glad for Kvääniteatteri

– Det er gledelig at Kvääniteatteri er inne, svarer Johansen, på spørsmål om han har sett på forslagene for de kvenske institusjonene og kvensk media.

Kvääniteatteri ligger som kjent inne i foreslått statsbudsjett med 4 millioner kroner.

Les også: Instituttet på stedet hvil

– Kvensk institutt og Ruijan Kaiku ligger rundt prisveksten. Det er ikke så mye som står i stil til de forventningene som ble skapt da rapporten kom, for ikke å glemme all den positive aktiviteten vi ser i sivilsamfunnet for tiden, avslutter forbundslederen.