Maria Førare er født i Juoksengi, men bodd mesteparten av livet sitt i Kalix. Hun snakker litt meänkieli, men mest svensk. (Foto: Frank Halvorsen)
En varm sommerdag i juli dro Frank Halvorsen, vår programleder i Ruijan Radio, på bilferie. En del av målet var jakten på egne røtter i Tornedalen. På veien traff han Maria Førare som i sine tre første leveår bodde i Juoksengi, bygda der nesten alle prater meänikeli.
Frank Halvorsen og Tale Igeland Eilertsen
tale@ruijan-kaiku.no
«Frank Halvorsen fant for få år siden ut at han er kven ettersom hans oldemor og store deler av hans familie på morsiden stammer fra Nordreisa og før det fra Hietaniemi, eller Hedeneset som det heter på svensk side i Tornedalen. Da Halvorsen startet sommerferien i juli, med retning Kalix, fant han ut at siden han passerer Hedeneset kunne han like gjerne grave litt mer i sin egen fortid. Før han gravde dypt nok var det mange ting som dukket opp foran ham. Eksempelvis at det er mange i Tornedalen som fortsatt prater meänkieli, eller kvensk som vi sier her til lands. Framover skal våre lesere få lese litt om hva Halvorsen fant på sin ferd og vi starter med historien om bygda Juoksengi som ligger mellom Øvre Torneå og Pajala. For der prater hele bygda meänkieli»
Tornedalinger
Mange ganger er det tilfeldigheter som råder. Eksempelvis da Frank Halvorsen, som var hos et vennepar i Kalix, kom i prat med naboen Maria Førare. Maria bodde i Juoksengi på sin morfars hjemgård i sine første leveår, før hennes foreldre bygde hus i Øvre Kalix og de flyttet dit. Hun ser på seg selv som en Kalixværing og en Tornedaling, men om det betyr at hun kven, same eller svensk det vet hun ikke.
– Vi var Tornedalinger, sier Førare. Hjemme i Juoksengi pratet de kun meänkieli, men siden hun var knappe to og et halvt år da de flyttet derfra, så er ordforrådet hennes begrenset.
– Problemet var når jeg kom til Kalix og de snakket svensk. Da kom jeg i en situasjon der jeg pratet verken svensk eller meänkieli.
Ingen press
Førare forteller at selv om de sluttet å prate meänkieli når de flyttet fra Juoksengi, ser ikke hun på det som en forsvensking. Hun opplevde det ikke som noe press på å snakke svensk, og de snakker fortsatt meänkieli på besøk hos hennes morfar.
– Det er bare sånn, vi var i Sverige og da snakket vi svensk, men i Juoksengi prater alle meänkieli, der var det ikke noe annet.
Gjør seg forstått
I dag forteller hun at på en måte skulle hun ønske hun kunne meänkieli språket bedre, men at hun med sitt småbarns ordforråd klarer å forstå en del og at hun i jobben kan gjøre seg forstått.
– De har kanskje noen svenske ord, og jeg har litt meänkieli, også har vi kroppsspråket så det kommer vi langt med, forteller Førare.
Videre kan Førare fortelle at når man er fra Tornedalen så snakker man ikke om at man er kven eller noen ting, men at du er Tornedaling. Og der snakker flere meänkieli, og Førare forteller at hun opplever det ikke som et eget språk, men snarere en dialekt av svensk.
– For meg er det svensk og ikke et språk, meänkieli, men en dialekt. At svensk fins på det svenske språket er en annen sak, men for meg er meänkieli svensk.
Dialekter forsvinner
Førare reflekterer over dagens unge som har mistet muligheten til å snakke og lære sitt eget morsmål, og synes selv det er trist at alle variasjoner av svensk, inkludert meänkieli, kan se ut til å forsvinne.
– Det spiller ingen rolle om vi er i Nord- eller Sør-Sverige, alle skal snakke rikssvensk, og de dialektene som fins, de mister vi.
Etter å ha hørt Førare snakke om denne bygda hvor alle snakker meänkieli, kjører Halvorsen selvsagt veien dit og drar på butikken i Juoksengi for å snakke med lokalbefolkningen. Der treffer han blant annet på Anna Jaako, som er trespråklig. Ruijan Kaiku kommer med en egen sak fra turen på butikken.
