Tar til orde for nasjonalt forsoningssenter i Lyngen

Rolf Johansen. (Foto: Pål Vegard Eriksen)

 

Lenge før Sannhetskommisjonen foreslo det samme, var en kommune i Nord-Troms på banen med planer om et nasjonalt senter om fornorskningspolitikk.

 

Pål Vegard Eriksen/Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

– Lyngen kommunestyre har besluttet å undersøke om det er mulig å lage et forprosjekt om et kompetansesenter for forsoning. En mulighetsstudie, sier Rolf Johansen fra Lyngen i Troms.

Han dro til Oslo på vegne av kommunen, hvor han var nært det som skjedde da rapporten ble overlevert og lest opp. Ruijan Kaiku traff ham i sommersola utenfor Stortinget, og senteret i Lyngen, det har før vært omtalt i media. Først var det tale om et museum, men planen endret seg.

Tidlig ute

– Det ligger langt fram å si noe detaljert om innholdet i et slikt kompetansesenter, men det handler om å rette opp den uretten som kommisjonen har pekt på. Spørsmålet er om det fins grunnlag for et slikt senter i Lyngen, og så langt er responsen god fra aktuelle parter, sier Johansen, som her blant annet sikter til minoritetsorganisasjoner og Sametinget.

Lyngen var med andre ord tidlig ute med ideen om et slikt senter, en idé vi nylig gjenfant på side 652 i Sannhetsrapporten. Der kan vi lese følgende forslag til tiltak:

«Kommisjonen foreslår et nasjonalt kompetansesenter om fornorskningspolitikk og urett, med ansvar for forskning, dokumentasjon, formidling og forsoningsarbeid.»

Et signalbygg

– Det vi ser for oss, er et nasjonalt senter som Lyngen kommune tar et ansvar for å få på plass. Men det er ingen kommunal oppgave i den forstand, fordi det er adskillig mer omfattende enn det en kommune skal drive med, sier utsendingen.

Til spørsmål om hva som gjør Lyngen særegen i en eventuell lokaliseringsdebatt, viser Johansen til Solhov. Et signalbygg, sier han, som ble brukt både i fornorskningen/kunnskapshevingen i regionen deres. En nær hundre år gammel tidligere folkehøgskole som i dag tjener som gjestehus, men som spilte en viktig rolle da kvenske og samiske barn i området Lyngenfjorden – skulle bli mest mulig norske.

– Solhov står der, og det kan være interessant å fortsette dialogen med de som eier bygget, hvordan det kan integreres i en slik virksomhet, sier lyngenværingen, som bekrefter at senterplanene omfatter samtlige grupper under kommisjonens mandat.

Vi tar med at mulighetsstudien skal foreligge i løpet av september i år.