Martti Raudas. (Foto: Privat)
I dette leserinnlegget oppfordrer finsklærer Martti Raudas til økt flerspråklig toleranse.
Fornorskingspolitikk betyr myndighetenes systematiske diskriminering av morsmål til minoritetsspråklige norske statsborgere, spesielt kvener og samer, med det til hensikt å forene nasjonalstat både språklig og kulturelt. Denne språklige diskrimineringen ble praktisert fra slutten av 1800-tallet fram til 1950-tallet.
Selv om fornorskingspolitikken er offisielt avskaffet, er ikke språklig diskriminering forsvunnet. Beklagelig mange anser landets offisielle minoritetsspråk som mindreverdige kjøkkenspråk.
Det er lov å snakke språket, men kun på kjøkkenet, tett skjult inne mellom hjemmets fire vegger. I det offentlige, spesielt på arbeidsplasser, snakkes det bare norsk.
I siste skoleår hendte det en meget ubehagelig situasjon på lærerværelse, da jeg over en kaffekopp snakket med en lærerkollega som behersker både samisk og finsk. Det finske språket, som også er et av skolens undervisningsfag, irriterte en skoleassistent så mye at hun reiste seg raskt opp fra stolen, snudde seg mot min kollega, og oppfordret oss høylytt til «å dra hjem til oss selv og snakke finsk!» Etter hennes mening trengs det åpenbart ikke å høres samisk, kvensk eller finsk på norske arbeidsplasser.
Saken er særs alvorlig, fordi dette hendte ved en skole. Skoleoppdragelsens sentrale formål er å lære bort likeverd, rettigheter til minoriteter, og toleranse. Det forventes av hele personalet å følge disse verdiene på arbeidsplassen. Det urovekkende ved hendelsen var at den vedkommende personen er et kommunestyremedlem.
Nordkalotten har tradisjonelt vært et flerspråklig område. Her har man snakket naturlig både norsk, samisk og kvensk. Slik burde det være også i fremtiden.
Martti Raudas, finsklærer
