I en artikkel i avisa Sagat datert fredag 5.oktober 2013 uttaler forsker Stine
Barlindhaug fra forskningstjenester ved HSL-fakultetet på Universitetet i Tromsø følgende om kulturminnebevaring:

”En kombinasjon av informasjonsteknologi og eldre menneskers lokalkunnskap kan øke kunnskapen om fortidig landskapsbruk. Det viser forskning som Stine Barlindhaug fra Tromsø har gjort. Hun mener denne metoden er særlig viktig når det gjelder å ta vare på samiske kulturminner , som hittil er dårlig kartlagt”.

”Stine Barlindhaug sier at samiske kulturminner er lite og dårlig kartlagt.
Registering av kulturminner har foregått i mer enn hundre år i Norge. Likevel er store deler av Finnmark ikke systematisk kartlagt, blant annet fordi samiske kulturminner ikke ble nedfelt i noen lovregulering før i 1978.
Stine Barlindhaug sier videre at det er et stort behov for et systematisk kartleggingsarbeid hvor lokalbefolkninga deltar aktivt i arbeidet.
Med kombinasjon av teknologi og lokal kunnskap om landskapsbruk, kan man tette noe av dette kunnskapshullet og bidra til en effektiv og bærekraftig kulturminneforvaltning.
Jeg håper mitt bidrag kan være med å ta inn noe av det etterslepet som er oppstått i kjølvannet av fornorskningen” sitat slutt!


Universitetet i Tromsøs fortielse av kvenske kulturminner
Hvorfor overser Stine Barlindhaug fullstendig viktigheten av å ta vare på kvenske kulturminner?
Hvorfor anser hun ikke at en kombinasjon av informasjonsteknologi og eldre menneskers lokalkunnskap kan øke kunnskapen om fortidig landskapsbruk når det gjelder kvenske kulturminner?
Hvordan kan forsker Stine Barlindhaug påstå at vi får en effektiv og bærekraftig kulturminneforvaltning ved å utelate å registrere kvenske kulturminner?
Bærekraftig kulturminneforvaltning må i tillegg tette det største hullet
Forskningen til Stine Barlindhaug føyer seg dessverre inn i rekken av en systematisk fortielse av tre stammers møte i Troms og Finnmark. Slik jeg ser det er dette et bevisst forsøk på å omskrive historien for Troms og Finnmark om tre stammers møte, nordmenn, samer og kvener?
Enda verre blir dette når vi vet at kvenene var bønder som innførte det kontinentale jordbruket i Troms og Finnmark og derfor har stor kunnskap om landskapsbruk!
Kainun kylttyyri/Kvænsk kultur: Den eldgamle Nordkalottkulturen som har levd ved siden av den samiske kulturen i uminnelige tider. Ofte er forbindelsene til samisk kultur vel så sterke som til finsk og svensk kultur. Det er en utprega jordbrukskultur, og det var kvænene som innførte det kultiverte jordbruket til Finnmark og Troms.(Jf. Ottar.)

En effektiv og bærekraftig kulturminneforvaltning
Må innbefatte kvenene og det må snarest igangsettes tiltak for å få dette lovregulert. Universitetet i Tromsø ved Stine Barlindhaug gir et inntrykk av at kvenske kulturminner ikke eksisterer innenfor en bærekraftig kulturminneforvaltning. Dette er en skamplett i 2014.

 

Innlegget er skrevet av Egil Borch i Ruijan Kväänit – Pyssyjokilaiset – Norske Kvæner – Børselv