På den ene siden skal dal hete laakso, ror man over elva skal dal hete taali. Valget av navn for to nærliggende kvenske steder i Tana har skapt forvirring. (Illustrasjon: Norgeskart)

 

Et komisk navnevalg egnet til å skape kaos, mener den lokale kvenforeningen.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Hva skal barnet egentlig hete? spør man seg i Tana kvenforening, Tenon kveeniseura.

Bakgrunnen er Kartverkets bestemmelse om å fastholde navnet Louttijoentaali på Luftjokdalen i Tana, nærmere bestemt beliggende på østsiden av Tanaelva. Dette samtidig som Masjokdalen på vestsiden av elva, er bestemt til å hete Maskijoenlaakso.

Tana kvenforening har reagert på dette, og spør seg hvorfor ordet «dal» nå skal ha to ulike betegnelser. De viser til at NKF den 5. januar 2017 avgjorde å bruke skrivemåten laakso (som betyr dal) om begge, nemlig Louttijoenlaakso for Luftjokdalen og Maskijoenlaakso for Masjokdalen. Avgjørelsen ble tatt da navnesaken var oppe som sak i Skilt- og stedsnavnutvalget til Norske kveners forbund, Ruijan kveeninliitto. Her skylder vi å tilføye at begge bygdene, Luftjok og Masjok, er blant de mest kjente kvenske områdene i Tana kommune, og at saken ganske riktig omhandler den kvenske/norskfinske skrivemåten.

Fastholde navnet

Tana kvenforening opplyser at det i 2017 ble valgt skrivemåten laakso, altså med dobbel a, slik det heter på meänkieli (vårt språk) i Tornedalen.

«Her er det grunn til å opplyse at språket som snakkes i de to bygdene er nært beslektet, og at begge er svært lik meänkieli,» heter det fra den lokale kvenforeningen.

Det var i avisa Sagat (1. juli 2019) at Tenon kveeniseura opplyser å ha lest at Kartverket kom til å fastholde navnet Louttijoentaali på Luftjokdalen. Noe altså førstnevnte reagerte så vidt kraftig på at de kontaktet Kartverket. De sendte epost den 2. juli, og fikk blant annet dette til svar:

«Navnet Louttijoentaali er bekrefta som et gammelt kvensk stedsnavn i stedsnavnesamlingene til Outi Honkasalo og Riitta Matilainen, som på oppdrag av Helsingfors universitet samla inn lokale kvenske stedsnavn i bygda Louttijoki i 1973. Skrivemåten Louttijoentaali (navn på dalen) blei fastsatt med vedtak 10.5.2000 i navnesak 2000/8, og grendenavnet Louttijoentaali blei fastsatt av Tana kommune 24.11.2016. Begge navnesakene har vært på lokal høring i kommunen, og det kom ikke inn innsigelser mot Louttijoentaali i disse to navnesakene eller opplysning om at Louttijoenla(a)kso skulle være brukt istedenfor Louttijoentaali.»

Dobbel vokal?

Det kan nevnes at valget av dobbel a i laakso er forenlig med den finske skrivemåten, (kilde: dict.com, ei finsk nettordbok.) På kvensk skrives ordet for dal (foruten at dal også kan hete vankka eller vuoma) også lakso, men da med kun 1 bokstav a (Kilde: Kainu-ruija-kainu koulusanakirja, Agnes Eriksen 2018.) Til dette har kvenforeningen en ny merknad, som de mener bidrar til forvirringen.

«Når en i avisa Sagat av 11.7.2019 leser at språkkonsulenten tilrår lakso med en a for Masjokdalen, og det i tillegg reises navnesak på Kulpukanlakso (Gulbojokdalen) er kaoset komplett. Om en velger å skrive lakso med en eller to a-er er ikke det vesentligste, men at det skal være et navn på østre side av Tanaelva og et annet på vestre side, gjør saken direkte komisk.»

Vi tar med at Tana kvenforening/Tenon kveeniseura klagde på Kartverkets beslutning, men at klagen ikke ble tatt til følge idet klagefristen var gått ut.