Etter premieren på årets Kyläpeli, traff vi denne blide trioen, lettet over at den første av 3 forestillinger var trygt i havn: – Bak Kyläpeli står det en fin gjeng, sier (fra venstre) Elisabeth Johansen, Agnete Båtnes Braaten alias Ágy, og Birgit Dorothea Nielsen. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)

 

– Samholdet i Kyläpeli-gjengen gjør at små og store føler seg hjemme, sier skuespillerne Elisabeth Johansen, Birgit Dorothea Nielsen og Agnete Båtnes Braaten.

 

Maureen Bjerkan Olsen

 

Med hester i eget eie, falt det seg naturlig for Birgit Dorothea Nielsen å spille rollen som hestekjerringa Olava under årets Kyläpeli. Hun kommer opprinnelig fra Oslo, men er bosatt i Nordreisa og sier hun i sjela er en ekte nordtromsing.

– Jeg har lyngshester fra regionen Nord-Troms. Det er nordkalotthester og en god blanding, de er resultat av minst 3-stammers møte, akkurat som folk flest i vårt område, sier Birgit Dorothea, som mener hesten hører hjemme i landsbyspelet i Nordreisa.

– Den har absolutt sin naturlige plass i spelet, sier hun.

Slik hun var det i fjor, var Agnete Båtnes Braaten med også i år. Hun spilte Risten-Anna i stykket, en ledende rolle som hun sier hun trives godt i.

Flere roller

– Risten-Anna var mye den samme i år som i fjor, til gjengjeld har hele spelet utviklet seg, sier Agnete, som er fra Nordreisa hvor hun forsøker å skape seg et levebrød som artist. Her kan vi legge til at hun bærer artistnavnet «Ágy.»

– Faktisk slapp jeg min debutplate for kort tid siden. For min del ble plata kick-offen til spelet, sier Agnete, som sier at plata heter «Lycky number 13,» og at den passende nok ble sluppet fredag den 13.

I spelet har Risten-Anna ei tante. Hun heter Elen og spilles av Elisabeth Johansen. Hun er opprinnelig fra Manndalen, men bor på linje med sine to spel-venninner i Nordreisa.

– I tillegg spilte jeg også gammel dame. Det var i starten, før familien gjorde sin entre i stykket, sier Elisabeth, som spilte så overbevisende at Ruijan Kaiku trodde hun var tanta til Agnete også utenfor spillet.

– Jeg er jo en glad amatør, som gjør så godt man kan, sier Elisabeth.

Trygg gjeng

Et annet sted i denne avisen har vi gitt terningkast 6 til årets utgave av Landsbyspelet i Nordreisa, og damene bekrefter at store deler av suksessen skyldes samholdet i gjengen.

– I Kyläpeli føler vi oss trygge. Det er ei veldig fin gruppe å være med i, samstemmer trioen, som opplyser at de øvde i en måned før spelet.

– En trygg og god gjeng hvor det er rom for å gjøre feil. Da tør vi å spille ut det vi har, tør å gjøre så godt vi bare kan, sier Elisabeth Johansen, Birgit Dorothea Nielsen og Agnete Båtnes Braaten.

Hesten har det fint

Til slutt et spørsmål som har å gjøre med dyrevelferd. Kyläpeli betyr mye lyd og lys og folk.Tror hesteeieren at Kyläpelis hest har det bra under øvingene, og spesielt under de senere forestillingene, da det kryr inn hundrevis av tilskuere?

– Det er jeg sikker på at den har. Jeg tror hesten storkoser seg, og at den gleder seg til å være med i landsbyspelet, forsikrer hestekjerringa Olava, alias Birgit Dorothea Nielsen.