Syksylä 2026 tullee 20 vuotta siitä ko kväänin opinot alkoiva UiT:ssä. (Kuva: Kjærstin Berntzen)
Denne høsten er det for 20. år på rad mulig å studere kvensk språk ved UiT. Det skal markeres med et heldagsseminar 23. november.
Kjærstin Berntzen
kjaerstin@ruijan-kaiku.no
Våren 2005 ble kvensk anerkjent som et eget språk, forskjellig fra finsk, av den norske staten. Allerede høsten etter, i 2006, ble det for første gang mulig å studere språket ved UiT – Norges arktiske universitet.
Foredrag, film og boklansering
Nå skal jubileet feires, og under markeringen skal utviklingen av kvenskstudiet stå i sentrum. På det foreløpige programmet står en rekke foredrag og andre innslag.
Blant det du kan få se, er når Eira Söderholm og Terje Aronsen skal fortelle om hvordan det hele begynte, sett fra lærernes perspektiv, i det todelte foredraget «Alussa – I begynnelsen».
Liisa Koivulehto skal fortelle om hvordan det var å studere kvensk i de første årene, mens M Seppola-Simonsen skal snakke om studenttilværelsen de seneste årene.
Videre står visning av Sirkka Seljevolls dokumentarfilm Sydämen kieli – Hjertespråket på programmet, og Trond Trosterud skal fortelle om språkteknologiens og ordbokens rolle for kvensk.
Eira Söderholm skal lansere sin nye bok Taikamasiinin matkassa, og Mari Keränen skal snakke om samarbeid mellom Kvensk institutt og UiT.
Oletko sie studeerannu kväänii? Osalistu kysymätutkimuksheen:
I forbindelse med jubileet ønsker arrangørene også å høre fra dem som har studert kvensk ved UiT.
Tidligere studenter inviteres derfor til å dele sine erfaringer gjennom spørreundersøkelsen 20 år med undervisning i kvensk (lenke).
Et omfattende arbeid
Da kvenskundervisningen ved UiT startet, var arbeidet med å utvikle et felles kvensk skriftspråk fortsatt i en tidlig fase. I et innlegg i Ruijan Kaiku 22. september 2006 skrev Eira Söderholm om betydningen av at kvensk hadde blitt et universitetsfag:
«Nå er normaliseringsarbeidet for kvensk påbegynt. En viktig grunn til det er at kvensk språk har blitt til et fag ved Universitetet i Tromsø. […] Arbeidet er likevel bare så vidt i gang, og fastsetting av norm for et språk uten skriftlige tradisjoner og nærmest bare med status som ‘et kjøkkenspråk’ er meget omfattende.»
Les om Söderholms nye bok her:
Da lærebøkene manglet, sendte hun studentene ut på tidsreiser
