«Jeg er trøtt av å prate om språket. Jeg vil bare prate språket»

Vi møtte henne hjemme i Pajala, men det ligger an til to skudd på mål for at Klara Pasma blir å bo også i Norge. Først står storbylivet på menyen, Oslo er på den listen, senere i livet blir det hjem til nord, til Tornedalen eller Nord-Norge. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)

 

Musiker, skuespiller og tornedaling Klara Pasma (24) fra Pajala er dypt engasjert i meänkieli. Dukker ordet opp, noterer hun det ned. – Når man har pratet dårlig meänkieli på tv, da kan man gjøre det i virkeliglivet også, sier artisten.

 

 

Maureen Bjerkan Olsen og Arne Hauge

 

 

«Jeg må ha min daglige språkdose. Får jeg ikke pratet meänkieli i løpet av dagen, må jeg i det minste lese det eller høre på lydbok og musikk.»
– Klara Pasma

Fra skolen har Klara Pasma et sterkt minne av en voksenperson som tok ansvar. Det var da hun og en kompis skøyet med språket, sa høyt seg mellom at meänkieli bare var et liksom-språk. At de ønsket seg finsk, for det var et riktig språk.

– Men da stoppet lærerinna oss og sa skarpt at meänkieli er et riktig språk. Det språket våre forfedre pratet. Lærerinna sådde et frø, sier Pasma, pajalabor som tross ung alder har skaffet seg et tornedalsnavn egnet til å vekke interesse i hele av Sverige.

Så har hun da også opptrådt til og med for svenskekongen. Det var året etter at hun slapp sin debutsingel på meänkieli. Den singelen heter «Pikku piika», men da hun opptrådte for SVT’s million seere og med kongefamilien i det fysiske publikum, var det med et vers på meänkieli av Mikael Wiehes «En sang til motet». Hun sier hun var kjempenervøs, men det gikk bra. Så bra at folk i meänkieli-miljøet gråt av stolthet og glede.

Pasma har også opptrådt hjemme hos oss, hvor hun igjen blir å se nå snart. Under Paaskiviikko i Nord-Troms. Fin festival, så gjør som Klara og få den med deg.

– Men, fins det enda noen hos dere som sier at meänkieli ikke er et riktig språk?

Lov å si feil

– Noen få. Jeg har hørt barn si at faren deres har sagt det. Men stadig flere får opp øynene, og for min del er jeg lei av å prate om alt det trasige. Jeg er trøtt av å prate om språket. Jeg vil bare prate språket. Og gjøre ting med det, sier Pasma, hun er sentralt med i språkkafé, meänkieli-sjakkgruppe og matstunder hvor praten går på hjertespråket.

– Trygge settinger hvor vi prater om alt mulig og hvor det er lov å si feil. Det er viktig. Og kult, sier Pasma, som i bunnen er selvlært i språket gjennom musikk og teater.

– I Norge ser vi ofte til Tornedalen og sier at der er det null problem å få snakket språket. Men det er ikke bare sånn?

– Nei. Men jeg syns at det har blitt bedre, sier hun.

Teste storbylivet

Klara dro hjemmefra da hun var 16. Først til Luleå og Bottenviken for teaterlinje på videregående, før det nokså nylig bar tilbake til Tornedalen og Pajala.

– Det å vende hjem til nord, du har også laget sang om det?

– Ja. Faktisk har jeg vel laget sanger om alt mulig som bygger på landsbygd-romantikken, sier Pasma. Som elsker musikk og teater og skriver både på meänkieli og svensk. Samtidig er livet langt og mer utdanning er også i tankene hennes.

– Jeg har kjent på lysten til å teste storbylivet. Kanskje Stockholm. Eller Oslo eller Helsinki. Prøve noe nytt. Men jeg vil alltid vende tilbake til nord. Det er her jeg er hjemme, enten det blir på finsk eller svensk side av Tornedalen. Eller et sted i Nord-Norge, tilføyer hun.

Finne ordet

Få unge har blitt mer utsatt for radio og tv enn Klara Pasma. De vil som regel høre henne snakke meänkieli, enten journalisten selv kan språket eller ei. Hun har øvd mye foran slike intervjuer, pratet med seg selv foran speilet, snakket mens hun lager mat.

– Det ble mange små jukselapper også. Fra vanlige fraser til de ordene man forventes å si i det og det intervjuet. For eksempel et ord som samfunn, hvordan sier man det på meänkieli? Da må man finne det ordet. Uhteiskunta. Alle sånne nye ord som dukket opp noterte jeg ned.

– Og når man har pratet dårlig meänkieli på tv, da kan man gjøre det i virkeliglivet også.

Rent praktisk så noterer Klara ned sine «egne» gloser og fraser i en passende, men langt i fra god nok app. Drømmen, sier hun, er en topp moderne, høypedagogisk app med ord og fraser i alle sine momenter. Altså lytte, lese og prate. Andre språk har sånne apper, de gir læring i rekordfart, så hvorfor ikke også meänkieli, spør hun seg.

Takk til Daniel

Meänkieli, får vi vite, har vært en reise fra likegyldighet til total fordypning. Fra hun som liten ble overtalt inn i et kor som sang barnelåter på meänkieli – noe hun syntes var så pinlig og barnslig at hun rødmet ved synet av venner på hennes alder i publikumshavet – til hun som ung voksen sto på samme scene, sang på meänkieli og følte dyp stolthet ved synet av publikum.

Det har blitt mange teaterturneer for Klara. Også i lag med Daniel Särkijärvi, et kjent navn for våre lesere. Den forestillingen handlet om arbeidsstuene i Norrbotten.

– Det ble mye bilkjøring, og under hele turneen pratet vi meänkieli. Det ga meg stor utvikling. Jeg har mye å takke Daniel og de andre for, sier hun.

Sist ut i rekken er Pasmas medvirkning i stykket «Ummikos» i samarbeid med Riksteateret. Ummiko beskriver en person som tilhører minoriteten, men uten å kunne språket. Stykket er basert på faktiske intervjuer med slike ummikos.

Kun lytte ikke nok

– Det er gripende og særlig en scene går meg rett i hjertet. Jeg gråter hver gang, sier Klara, som har gått fra blyg til trygg på scenen. Hun lærte nemlig raskt at der oppe er det lov å være tokig, tullete, og at teater nettopp handler om det å være noen andre enn seg selv.

 

«Som liten var språket rundt meg, men jeg klarte ikke å skille ut ord og enkle fraser. Det var bare lyd rundt omkring meg. Jeg manglet grunnlaget.»
– Klara Pasma

 

Når det kommer til musikken, så jobber hun også der for å gi språket mer plass i samfunnet. At meänkieli blir mainstream. Det fins også en klar pedagogisk årsak:

– Det er vanskelig å lære bare ved å lytte. Som liten var jeg mye i miljøet, men lærte ingen ting. Jeg klarte ikke å skille ut ord og enkle fraser, det var bare lyd omkring meg. Det må finnes et større grunnlag, og jeg håper vi blir flere som kan prate sammen, sier musikeren, som altså vokste opp «midt i meänkieli.» Men, fordi det bare ble prat over hodet på barna og ingen voksne som tiltalte henne på det språket, stengte hun ørene. Og sølte bort muligheten, som hun selv sier.

I samme båt

– Men så fort jeg åpnet opp for det, hørte jeg det over alt og i dag må jeg ha min daglige dose. Hvis jeg ikke får pratet meänkieli i løpet av en dag, da leser jeg. Eller lytter til noe, sier hun.

Hennes farmor og farfar møtte hverandre på dans i Rovaniemi. Av de to ble nok famo å bety aller mest for unge Klara. Utfordringen var at famo ikke snakket svensk.

– Hun klarte seg hele livet uten fordi alle andre i hennes alder var i samme båt. Alle snakket mëankieli. Min famo døde for seks år siden, men den siste tiden kunne jeg nok til at vi rakk å prate litt sammen på hennes eget språk.

– Jeg rakk ikke å lære meg det ordentlig før famo gikk bort, men jeg klarte det likevel. Etterpå.

Vi tar med at møtet med Klara endte med at hun sang for oss. Opptaket kan du høre på Ruijan Radio. Spoiler-alert, det er svært vakkert.