Komponist og musiker Viljar Ratama Dunđerović har sitt kvenske opphav fra Karesuando og sørover i Tornedalen. (Kuva: Isak Jenssen)

 

I en travel musikertilværelse med store scener og reiser, setter Viljar Ratama Dunđerović ekstra stor pris på julas ro og tid med familien.

 

Kjærstin Berntzen
kjaerstin@ruijan-kaiku.no

 

Han er fast keyboardist for girl in red (Marie Ulven Ringheim), og har vært en del av bandet hennes siden oktober 2020. Sommeren 2023 ble spesiell for ham og bandet da de varmet opp for den amerikanske superstjernen Taylor Swift – og sto på scenen foran titusenvis av mennesker.

– Jeg tror kapasiteten på stedene vi spilte på var på mellom 60.000 og 80.000 tilskuere, forteller han.

Med beina plantet på jorda

Til tross for store opplevelser i ung alder, har han beina godt plantet på jorda. Han beskriver konsertene som kjempeartig, men tror ikke det er mulig å bli helt vant til å opptre foran så mange mennesker.

Mellom turnéer og konserter har hverdagen det siste året også fått et annet innhold. Han vokste opp i Tromsø, men bor i dag i Oslo. Det siste året har han likevel ofte vendt tilbake til hjembyen.

– Jeg studerer kvensk ved UiT. Det er samlingsbasert, så jeg er der én gang i måneden. Nå klaffet tidspunktene for samlingene godt innimellom konserter, og jeg bestemte meg for å gripe muligheten.

Tilbake til røttene

Forholdet til sin kvenske identitet har lenge vært ganske løst, men det er i ferd med å endre seg.

– Det har aldri vært noen hemmelighet at oldefaren min hadde et annet morsmål, men på grunn av fornorskningen har det nok ikke vært naturlig å videreføre språket i familien. Det siste året har jeg brukt mye tid på å lære mer om det kvenske, både språket og musikktradisjonene.

Han peker på at han tilhører den første generasjonen i familien som ikke vokste opp med kvensk språk rundt seg.

– Mamma hadde det gjennom sine besteforeldre, og bestefar gjennom sin far. For meg har det blitt viktig å ta tak i det nå.

For Dunđerović betyr jula ro, familie og tid for refleksjon. (Kuva: Isak Jenssen)

 

Navn: Viljar Ratama Dunđerović
Alder: 27
Sivilstatus: Samboer
Bosted: Oslo
Yrke/annet: Komponist og musiker

 

– Hva betyr jula for deg?

– Det er først og fremst tid med familie og ro. Man får et avbrekk fra hverdagen og skuldrene får senket seg. Det er også slutten av året og en tid for refleksjon.

– Hvordan skal du feire jul i år?

– For første gang blir det jul utenfor Nord-Norge. Jeg skal feire hos pappa i Tønsberg, og gleder meg. Det blir nok litt uvant med mindre snø, men det viktigste er å være med familie. I romjula drar jeg opp til Tromsø og blir der til nyttår.

– Hva spiser du helst til julemiddag, og hvorfor er det en favoritt?

– Pinnekjøtt er favoritten. I løpet av jula har vi som regel både pinnekjøtt, lutefisk og ribbe. Jeg er fortsatt ung nok til å slippe å lage maten selv, så rekkefølgen har jeg ikke helt kontroll på, ler han.

– Har du en spesiell eller viktig juletradisjon?

– Søsteren min, mamma og jeg pleier å ha en pepperkakebakekveld i adventen, og det er en koselig tradisjon fra barndommen. Det er ikke alltid vi har fått det til etter at vi flyttet hjemmefra, men de siste tre årene på rad har vi fått det til.

– Hva er det mest «u-julete» du har gjort på julaften?

– Ingenting, egentlig. Det er godteri i strømpen når jeg står opp, deretter er det stor julefrokost og julerekka på NRK. Videre er det bare å slappe av fram til middag, gaver og kveld. Jeg kommer ikke på et eneste avvik gjennom årene.

– Hva kommer du til å huske aller best fra året som har gått?

– Alle konsertene jeg har fått gjøre med girl in red, Ella Marie, Emil Kárlsen og Ivar Beddari. Turene og opplevelsene med de ulike gjengene betyr mye, og jeg er nok litt bortskjemt på fine øyeblikk.

Nylig var Dunđerović også med på å spille Nordnorsk julesalme på kvensk, sammen med Hilja Balsnes Løvvik, i en Instagramvideo. Den har vi fått lov å dele:

– Har du deltatt på noen kvenske festivaler eller tilstelninger i år?

– Jeg var med på Lyden av Skallelv og deltok på musikkworkshopen som JM Norway arrangerte. Blant annet holdt Arve Henriksen workshop, og jeg fikk spille på konserten hans. Arve inviterte publikum opp på scenen for å lese dikt og synge med. Det var ei veldig fin uke og en stor konsertopplevelse.

I tillegg er han med på Folk session kvääni, som Riksscenen, Kvääniteatteri/Kventeateret og dansekompaniet Karhutanssi arrangerer.

– Har du et favorittord, favorittbok eller favorittsang på kvensk?

– Det kvenske ordet for snø, lumi, synes jeg er så fint. Når det gjelder sang, er det mange å velge mellom. Jeg oppdager stadig noe nytt, men jeg synes at nattasangen Nuku nuku nurmen lintu er veldig fin. Den ble nedskrevet i 1799, og finnes i en rekke ulike versjoner, som også tilsier at den har vært sunget over lang tid. Sangtittelen betyr sov, sov, engens fugl.

– Er det noen som imponerer eller motiverer deg litt ekstra når det gjelder det kvenske, og hvorfor?

– Jeg synes at Kvenungdommen og Norske kveners forbund er organisasjoner som virkelig står på. De er motiverende, og fortjener virkelig en hyllest.

– Hvilke håp har du for kvensaken det kommende året?

– At det fortsetter å dukke opp nye prosjekter og tiltak, og at flere lærer seg språket – både de som plukker opp noen fraser, og de som utdanner seg til kvensklærere.

 

Les også denne saken fra arkivet, hvor du kan se en video fra det første året Lyden av Skallelv ble arrangert:

Sjekk denne stemningsfulle filmen fra Kallijoki