Det kvenske tar av, hvordan kan Norges arktiske universitet bidra? Statuen på bildet står på campus Alta. (Foto: Arne Hauge)

 

Klarer UiT å trylle fram samme festlige ramme og sterke oppmøte som på fjorårets Kvenfolkets dag? Ledelsen tror det, og programmet er raust.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

For den morgenvåkne starter det ut med debatt allerede klokken 10.15. Stedet er Kafé Tamsøy på UiT campus Alta, dagen er så klart torsdag 16. mars, og spørsmålet er behovet i det kvenske samfunnet. Mer presist hvordan Norges arktiske universitet kan bidra, samt hva som må til for at denne lære- og forskningsinstitusjonen kan oppfylle sitt samfunnsansvar og sin forpliktelse gjennom egen strategiplan. Den heter «Eallju – Drivkaft i nord 2022-2030.»

Panelet har kjente navn som Ketil Zachariassen og Kai Petter Johansen, pluss folk fra universitetsledelsen og Kvääninuoret.

Alle er hjertelig velkommen, noe som naturligvis også gjelder når hovedmarkeringen starter. Klokken 12. Her blir det kulturelt innslag, taler, kaffe og kake. Vi tar med at markeringen strømmes av Altaposten og oss i Ruijan Kaiku, slik at den kan følges på nettet. Der får du alt minus kake og kaffe, som hjemmesittere stadig går glipp av fordi teknologien ennå mangler.

Fra fjorårets markering. (Foto: Arne Hauge)

Talene for dagen tas hånd om av nevnte Johansen, han er leder i Norske kveners forbund, og tale blir det også ved pro-rektor ved UiT, heter Katrine Tveiterås. Pro betyr at hun er stedfortredende rektor.

Andreas Fliflet er en norsk musiker og komponist, han blir å høre i det kulturelle innslaget. Det samme blir Astrid Serine Hoel fra Kvääniteatteri. Hun skal framføre «Tre i én», et utdrag fra forestillingen Näkymätön kansa – Det usynlige folket.»

Les også: Kvenfolkets dag 2023: Landsdekkende oversikt

Debatt og markering, hode og kropp, nå trenger vi en hale. Den kommer tre kvarter senere, klokken 12.45, da Bragepris-vinner Ingeborg Arvola tar plass i stolen på scenen. Der skal hun bokbades av UiT’s Silje Solheim Karlsen. Det framgår at Arvola har vunnet prisen midt i en tid der fornorskningspolitkken er under lupen hos en stortingsnedsatt kommisjon. Og der forskning viser at de fleste av dagens norske folk knapt har hørt om kvenfolket. Til alt hell, boken hennes løfter fram nettopp den kvenske kulturen, noe som naturligvis er et bra grunnlag for litteratursamtale på en dag som dette.

Nemlig Kvenfolkets dag 2023. Vel møtt.

(Foto: Arne Hauge)