Gamle votter, nye spor: Fra Jukkas til Malangen?

De mystiske vottene husflidslaget har forsøkt å finne opphavet til. (Kuva: Kari Krogstad)

 

Strikkegruppa har nøstet seg bakover i historiske kilder, og sporene peker på at mønsteret kan komme fra Jukkasjärvi.

 

Kjærstin Berntzen
kjaerstin@ruijan-kaiku.no

 

Ved hjelp av fagfolk på Tromsø museum kan Tromsø husflidslags strikkegruppe nå dokumentere at et av votteparene de har studert den siste tiden, stammer fra Bjørkli gård i Malangen. De vet også at det er Berit Pedersdatter som opprinnelig strikket votten i tiden rundt 1890, men hvem var hun, og hvor kom Berit fra?

Jukkasjärvi?

Undersøkelsen av vottene i museets samling ble gjennomført av strikkegruppa i husflidslaget i forbindelse med deres 100-årsjubileum i 2022. Selv om de ikke med sikkerhet har klart å fastslå hvor strikkeren Berit kom fra, har de funnet spor som tyder på at Jukkasjärvi kan ha vært hennes hjemsted.

Strikkegruppa kom blant annet i kontakt med Pauline Johansen fra Kjerkevik i Malangen, som siden slutten av 1980-tallet har strikket votter og lester i dette mønsteret.

Johansen fikk vite om disse vottene da hun leste om dem i bygdeboka for Malangen. Der stod det at votteparet var i Tromsø museums eie. Hun kontaktet museet og fikk tilsendt et bilde, samt kopier av håndskrevne notater med informasjonen som fantes om mønsteret og strikkeren.

Det fantes på dette tidspunktet ingen kjente mønstre, men i flere år strikket Pauline vottepar basert på paret i samlingen, uten mønster eller diagram.

 

– Pauline fortalte at hun har en anelse om at Sappo-Per, Berits far, kan ha kommet fra området rundt Jukkasjärvi. Kanskje hadde Berit med seg mønsteret derfra, sier Kari Krogstad i husflidslagets strikkegruppe.

I alle kjente kilder hvor Berit nevnes, er også hennes far navngitt. Han skal ha blitt kalt for «Sappo-Per».

Leseren vil trolig være enig i at farens tilnavn ikke lyder spesielt norsk. Kan det være snakk om kvensk, og käsityö?

– Vi har ikke funnet Berits opprinnelse. Det sies at hun var ei legdekjerring, men om hun var norskættet, kvensk eller hadde samisk bakgrunn, det vet vi ikke, sier Krogstad.

Votten under kirka

Strikkegruppa har lett i Digitalt museum i Norge og i Sverige, og har funnet votter som bruker diamanter i mønsteret, men ikke funnet noen som er helt like museets par.

De har også vært i kontakt med Erika Nordvall Falck, som har samlet inn en rekke votter fra svensk side. Blant funnene finnes en halvvante med tilsvarende diamantmønster, det nærmeste de har kommet så langt. Halvvanten ble funnet under gulvet i Jukkasjärvi kirke i forbindelse med reperasjoner av kirkebygget.

Krogstad håper nå å finne spor av vottemønsteret i området ved Jukkasjärvi, hvor det tyder på at Berit og hennes familie kan ha kommet fra.

– Da kunne vi sett om det finnes et strikketeknisk slektskap, sier hun.

«Sappo-Per»

I boka Gårder og slekter i Balsfjord fra 2022 (bind 3) står det følgende om Berit og hennes far:

«En mann kalt «Husmanns-Per» skal ha bodd på en plass «Finnheim» ved Langvatnet og senere Furudal (…) Dette var «Sappo-Per» hvis datter Berit gikk på legd. Hun sies å være opphav til «Malangsvotten». Fra Hanna Kjeldsen Bjørkli fikk Tromsø Museum noen eksemplarer.»

I tillegg står det litt om ham under informasjonen om gården Furudal i samme bok:

«Tidligere bebodd av «husmanns-Per», eller «Sappo-Per», som plassen Finnheim fikk navn etter. Hadde ei datter Berit som gikk på legd. Hun skal ha vært opphavet til «Malangs-vottan», via Hanna Indianna på bnr. 2. Denne Per var vel Peder Olsen, Finnheim, Langvatnet, av Ole Olsen Vassvoll i hans første ekteskap.»

Ut fra dette kan vi anta at det er snakk om samme person, og at Berit lenge har vært kjent som opphavet til vottemønsteret.

Krogstad håper nå at noen lesere kan sitte med opplysninger om Berit eller familien hennes, og håper å finne ut mer om hvor mønsteret i arkivet kommer fra

– Det hadde vært utrolig artig å vite mer. Dersom noen kjenner til Berit Pedersdatter, håper vi de tar kontakt. Hun er jo selve strikkeren bak votten, og dermed en helt sentral del av historien, sier Krogstad.

Hva betyr tilnavnet?

– Når vi har googlet ordet sapp, altså uten o, har vi funnet ut at det betyr sevje på svensk, men vi vet jo ikke om det kan forklare tilnavnet hans, sier Krogstad.

Ruijan Kaiku tror imidlertid ikke o-en i sappo er uten betydning, og har derfor søkt etter sappo (uttales med å-endelse) og sappu (uttales med o-endelse).

I Suomi sanakirja, ei finsk nettordbok, fikk vi treff på sistnevnte, som skal bety ‘galle’, mens vi får treff på sappi i kvensk nettordbok for det samme.

I Nordreisa finnes det kvenske stedsnavnet Sappi, og i kvensk stedsnavndatabase kan vi lese følgende om navnetradisjonen:

«Sappi betyr ‘galle’. Om opprinnelsen til navnet har man gjettet seg til følgende: Sammen med Reisaelva danner Joselva et nes som har form av ei galleblære».

Vi har også spurt en kvensk språkguru, Eira Söderholm, om sappo og sappu. Men hun kunne ikke si noe sikkert.

– Det eneste jeg kan komme på, er Sáhppuovárrie i Malå kommune i Västerbotten.

Det er, ifølge henne, et lulesamisk navn på et fjell, som oversettes til Sappovare på svensk. Hun vet heller ikke hva forleddet Sáhppuo betyr.

Det er imidlertid et godt stykke herfra til Jukkasjärvi, og vi har ikke grunn til å tro at dette har noe med vår «Sappo-Per» å gjøre.

Vet du noe mer?

Om du som leser vet noe mer om vottene, strikkeren Berit eller hva tilnavnet til hennes far kan bety, send gjerne en mail til kjaerstin@ruijan-kaiku.no

Garnpakker med husflidslagets rekonstruerte mønster kan kjøpes i museumsbutikken til Norges arktiske universitetsmuseum (Tromsø museum), eller ved å kontakte Tromsø husflidslag.