Heftet laget av Kvääninuoret.
Høsten har flekket sine første melketenner. Tiden kanskje inne for å strikke for livet før man blir for kald på hendene?
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
Vi har visst om den ei god stund, men først nylig sett den på nært hold og bladd i den. Den vesle publikasjonen fra Kvääninuoret med den lettforståelige tittelen «Kväänivantthuut.» Oppskriften på den populære og vakre kvenvotten.
– Oppskriftsheftet ble øyeblikkelig populært og noe besøkende mer enn gjerne tok med seg. Det har gått ut utrolig mange eksemplarer av heftet, kunne Tove Raappana Reibo fortelle, da vi nylig var innom Halti kvenkultursenter hvor hun jobber som kieli- ja prošektityötelijä/språk- og prosjektarbeider. I hylla foran disken sto heftet, gratis å ta med seg.
Det var i 2020 at Kvenungdommen lagde oppskriftsheftet, for lune votter basert på en design av Lisa Vangen. De fikk støtte i form av prosjektmidler fra Kulturrådet, og oversettelsen tok Kvensk institutt seg av. En oversettelse som trolig krevde mer enn man kanskje kunne tro, for selv om det er et lite hefte på 8 sider, så er det mange käsityö-spesifikke ord. Altså håndarbeidsbegreper som strikkefasthet, heklekrok, rett og vrang, tommelmerke, felling og kjedemaske. Som på kvensk heter kutomatihheys, häkläkoukku, oikhein ja nurin, peukalon merki, fellinki ja ketjusilmää. Heftet er fint illustrert med mønster og bilder, og ble utgitt i kjølvannet av en samstrikk i adventstiden 2020. Her inviterte ungdommen folk til å strikke Vangens vott i lag med dem, og folk strikket som bare det.
– Det er også mulig at vi samler dette til et hefte når samstrikken er ferdig, uttalte Kvääninuoret i forbindelse med samstrikken.
Som sagt så gjort, Kvenungdommen heftet ikke med sitt hefte. Fra kloke tykke bøker til sånne smarte hefter, alle kvenske monner drar. Her kan du forresten lese mer om samstrikken og kvenvotten.
