Fra et helsesynspunkt har Norge så langt klart seg meget bra gjennom pandemien. Det samme har Finland. Det bør få konsekvenser i form av åpne grenser mellom de to landene, mener Kvensk Finsk Riksforbund. (Arkivfoto: Liisa Koivulehto)
Kvensk Finsk Riksforbund med regjerings-oppfordring.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
«Finland og Norge er to av de landene som er minst rammet av koronapandemien. Grensen mellom disse to landene bør følgelig være blant de første grensene som åpnes fullstendig. Vi utfordrer regjeringen Solberg til å få til en grenseåpning av Norge – Finland,» heter det i et brev datert 31. mai i år fra Kvensk Finsk Riksforbund. Brevet gikk til den norske regjeringen, med kopi til utenriksdepartementet. Bak Kvensk Finsk Riksforbund står Bjørnar Seppola, idet Kvenlandsforbundet i en annen pressemelding, også den datert 31. mai, klargjør at forbundet fra nå av bruker førstnevnte navn:
«Styret har vedtatt Kvensk Finsk Riksforbund som markedsføringsnavn fordi vi ønsker å fokusere på det vi har felles, det som forener oss, og at vi må kjempe sammen for å oppnå målene. Likhetene er større enn forskjellene,» het det i den meldingen, signert Bjørnar Seppola og forbundssekretær Rune Bjerkli. Vi tar med at Kvensk Finsk Riksforbund ble registrert som foretak så langt tilbake som 20. januar 2017.
Tilbake til grensen mellom våre to land. Forbundet viser til at regjeringen har klart å få til en bilateral avtale om grenseåpning med Danmark fra 15. juni, og mener det samme må gjelde Finland. Dette i lys av koronasituasjonen, hvor Finland er mindre rammet av pandemien enn Danmark. Forbundet skriver.
«Grensen mellom Finland og Norge er 736 km lang, lengre enn E6 fra Oslo til Snåsa, hvorav hele grensen er i Troms og Finnmark fylke (på norsk side) og i landskapet Lappland (på finsk side.) Det er svært viktig for befolkningen, og spesielt for bygdene langs grensen, at grensene åpnes opp så fort som mulig mellom Finland og Norge. Områdene på begge sidene er kjent for stort areal per innbygger, og det vil si at det lokale næringslivet er spesielt utsatt hvis den blir rammet av konkurser.»
Når det gjelder den tid og de ressurser det kan ta, å gjenoppbygge næringslivet i området etter pandemien og stengningen, så drar Kvensk Finsk Riksforbund paralleller til gjenoppbyggingen i kjølvannet av andre verdenskrig.
