Grublet lenge på tilfellet kasus

Ann-Mari Isaksen har grunn til å være stolt av boken hun har laget, den anses som et pionerarbeid som fyller tomrommet mellom spredt skolegrammatikk og Eira Søderholms kvenske grammatikk-bibel. (Foto: Arne Hauge)

 

Strålende mottakelse for «grammatikalsk mellomvekter» i det kvenske språket.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Ann-Mari Isaksen fikk gode mottakelser da boken hennes ble lansert under seminaret «Ta språket tilbake» i Vadsø tidligere i uken. I starten var tvilen likevel stor, og spørsmålene mange. Tør jeg det her, grublet hun. Hvor skal man begynne når man lager en grammatikk? Hva skal være med?

– Men, så tenkte jeg på Pippi Langstrømpe, hun gjør jo alt uten å tenke seg om. Så jeg tenkte at ja ja, dette har jeg ikke prøvd før, så da må det prøves.

Høsten 2016 fikk Ann-Mari permisjon fra sin lærerjobb, og fikk seg eget kontor ved Kvensk institutt i Børselv. Språkmedarbeider Anna-Kaisa Räisänen ble hennes mentor i arbeidet, og det første de gjorde, var å se på den kvenske grammatikken som så langt fins, samt grammatikk også fra blant annet meänkieli og samisk.

– Jeg hadde ikke lest bøker på kvensk, men nå valgte jeg å lese Eira Søderholms store grammatikkbok på kvensk. Det var en oppgave. Det var bare å begynne på første side og lese seg gjennom. Jeg forsto ikke alt, sier Isaksen, som i en avtale med kvensklæreren ved Lakselv barneskole testet ut deler av stoffet på elevene. Hvis de forsto det, tenkte hun, var hun på rett spor. «Strek under ord dere ikke skjønner,» sa Isaksen, og ett ord gikk igjen:

Fra kasus til endelse

– Kasus. Hva er kasus? Elevene forsto ikke kasus. Uansett hvor mye jeg forsøkte å forklare kasus. Skal ett ord stoppe hele boken? Nei, det gikk jeg ikke med på, så etter å ha diskutert med Anna-Kaisa, valgte vi å kutte ordet kasus, sier Isaksen, som nå googlet «tilfellet kasus.»

– Der sto det at kasus betyr «hvem gjør hva med hvem,» så vi gikk heller for ordet «endelser,» med kasus kun sporadisk nevnt, sier hun.

Våret 2017 var forslaget til manuskript klart, referansegruppe ble satt ned som gikk gjennom kapitlene ettersom de kom inn, og i slutten av juni 2017 og etter et skypemøte med målgruppe-debatt, ble man enige om å dra ned Isaksens ambisjon fra å omfatte hele grunnskolen (inkludert mange småhistorier hun hadde diktet) til å begrense seg fra 5. til 7. trinn.

Høsten 2017 strammet skolen inn forfatter-permisjonen, hun fikk kun en dag i uken, og etter jul fikk hun besøke kvensk institutt kun når sistnevnte pent spurte skolen.

Samboeren til en kven

«Kvensk grammatikk» har enkle og fargesterke illustrasjoner laget av Farsott i Oslo, de har også illustrert samisk lærebok, og Isaksen sier seg godt fornøyd.

– Det ble fine illustrasjoner som egner seg for barn. Jeg syns boka ble kjempeflott. Noen vil kanskje spørre hvorfor vi ikke hentet illustrasjoner fra det kvenske miljøet, men en av dem som jobber i Farsott er faktisk samboer med en kven, så det kvenske er på plass, sier Isaksen.

Boka har 8 kapitler, stor skrift er benyttet, og det er lagt vekt på enkle innledende forklaringer med norske eksempler oversatt til kvensk. Utgangpunktet språklig er Porsanger-Nordreisa dialekten av kvensk.

Så billig at alle har råd

– Kort og greit, ingen lange utredninger. Elevene – kanskje også videregående elever og voksne nybegynnere i kvensk – skal skjønne det. Da trenger man ikke gå langt ned i dybden, sier Isaksen, glad for at boken ble så godt mottatt.

Vi tar med at Kainun institutti etter et kort internt møte satte utsalgsprisen til kroner 100 for Ann-Mari Isaksens nye bok.

– Vi ønsker å nå mange. At flest mulig som har lyst til å kjøpe den, skal ta seg råd til å gjøre det. Derfor valgte vi å sette prisen såpass lavt, sier Hilde Skanke i en kommentar. Hun er instituttets daglige leder.