Alattiolainen Tore Simensen. (Šärmikuva: Alattion museumin filmista «Kväänin paikannimet Alattiojoela»)

 

Tore Simensen har god greie på kvenske stedsnavn langs Altaelva. Her er det sjansen å lære et knippe av dem, og hva de betyr.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

Tore Simensen fra Jordfallet i Alattio/Alta er hovedpersonen i filmen «Kväänin paikannimet Alattiojoela» (Kvenske stedsnavn i Altaelva), som er produsert av Alta museum.

Han har vokst opp med elva, sier han i filmen, og har vært med hans bestefar her helt siden han var en liten gutt.

– Han lærte meg mye om elva, om fisket, og han snakket også finsk flytende.

Går om hverandre

Det var ofte «finsk» bestefaren, som mange andre i nord, kalte språket sitt tidligere. Og kanskje særlig før kvensk ble anerkjent som et eget språk, tilbake i 2005.

– Jeg regner meg som kven. For meg er det like naturlig å si «kvensk» eller «finsk.» For meg går det om hverandre, sier Simensen.

En av tingene han fattet interesse for ganske tidlig var fiskestedene og stedsnavnene langs den lakserike elva.

Forklarer navnene

I den vel 6 minutter lange filmen får vi bli med ham på elva, og vi får høre en rekke navn han kjenner godt og kan forklare betydningen av, eller hvorfor de heter som de gjør.

Han tar oss blant annet med gjennom Kilvo, Pahtakoski og Kista. Og så det litt mer utypisk kvenske, med to konsonanter i starten av ordet, er stedsnavnet han benevner som Snoski.

(I Nordreisa finnes et lignende navn, Noski, som kan se ut til å knyttes til ordet «nokka» ‘(berg)nase’, journ. anm.)

– Det tror jeg bare er et artig, lite navn. Det høres kvensk ut, men jeg har ikke noen nærmere forklaring på det, medgir han.

Videre tar han oss via Pollu til Viinakorva, Täätsikka, Rupikivi, Sorisniva, og flere til.

Les også: Skal skrives Sorisniva – ikke Sorrisniva

Gjennom flere bølgete stryk med andre ord, så her er det bare å holde fast.

 

Her kan du se filmen Kväänin paikannimet Alattiojoela (Kvenske stedsnavn i Altaelva). Den er en del av Alta museum-prosjektet «Kvenske fortellinger» og er laget av Kristin Nicolaysen. Kvensk tekst (oversetting) er gjort av Kväänin institutti – Kvensk institutt.