NKF-RK syns det er synd at retten til kvensk opplæring i grunnskolen fortsatt ikke er individuell. (Foto: Arne Hauge)

 

– Dette er en liten seier for en sak man har jobbet for lenge, men det er synd at retten fortsatt ikke er individuell, sier NKF-leder Hilja Huru.

 

Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no

 

Kunnskapsdepartementet har nå vedtatt at elever i grunnskolen som har rett til opplæring i finsk, også skal ha rett til opplæring i kvensk dersom de heller ønsker det. Den nye endringa i opplæringsloven vil tydeliggjøre at elevene har rett til å velge opplæring i kvensk.

– Departementet foreslår å endre opplæringslova § 2-7 første ledd om finskopplæring for elever med kvensk-finsk bakgrunn slik at begrepene sidestiller opplæring i kvensk med opplæring i finsk. I tillegg foreslår departementet å endre omgrepet «kvensk-finsk» til «kvensk/norskfinsk» slik at det skal være i samsvar med dagens omgrepsbruk, står det i den vedtaket av Prop. 88 L (2018–2019).

– Dette er en liten seier for en sak man har jobba for lenge, men det er synd at retten fortsatt ikke er individuell, og at dette fortsatt bare gjelder Troms og Finnmark og ikke elever i hele landet, påpeker Hilja Huru i Norske kveners forbund, Ruijan kveeniliitto.

18 høringsinnstanser

18 høringsinstanser har kommentert forslaget fra departementet om å slå fast retten til opplæring i kvensk i opplæringslova, og et stort flertall av høringsinstansene sier de støtter forslaget fra departementet om å slå fast retten til opplæring i kvensk i opplæringslovens § 2-7. Ingen av høringsinstansene uttaler at de er imot forslaget.
Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter påpeker at den nye opplæringsloven vil gi en tydeligere implementering av Norges forpliktelser etter FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter artikkel 27, Europarådets rammekonvensjon om vern av nasjonale minoriteter (rammekonvensjonen) og Den europeiske pakten for regions- eller minoritetsspråk (minoritetsspråkpakta).

Krever tydeliggjøring
Norske Kveners Forbund – Ruijan Kveeniliitto (NKF-RK) støtter også forslaget, og mener den foreslåtte endringa er en nødvendig tydeliggjøring av rettigheten. Sør-Varanger kommune støtter også forslaget, og skriver at de som skoleeier er glade for at en vil prioritere å styrke kvensk språkopplæring i grunnskolen. Kommunen mener det er viktig å sidestille finsk og kvensk ut fra et perspektiv om kulturelt likeverd og for å «styrke identiteten og livskraften i det kvenske språksamfunnet». Kvænangen språksenter håper den nye loven vil gjøre det lettere for enkeltelever i kvenske samfunn å få kvenskundervisning på skoler der det er elever som har valgt finskundervisning.

Ønsket individuell rettighet

Flere av høringsinstansene skal ha kommet med nye forslag til endringer som ikke har vært på høring. Kvensk institutt, Språkrådet, Norske Kveners Forbund og Kvænangen språksenter mener at retten til opplæring i kvensk eller finsk bør være individuell og ikke avgrensa av at tre elever ønsker slik opplæring. Norske Kveners Forbund mener at dette er i tråd med den eksisterende praksisen fylkesmennene har for å tildele tilskudd til opplæring i kvensk eller finsk.

Departementet påpeker at det ikke er foreslått å endre omfanget av retten i forslaget som har vært på høring, men å videreføre gjeldende praksis. Derfor kommer ikke kravet om minstekravet med tre elever som ønsker opplæring i kvensk eller finsk til å bli endret i denne omgang.

Kun Troms og Finnmark
Noen høringsinstanser mener også at retten til opplæring i kvensk bør gjelde i hele landet, og ikke bare Troms og Finnmark. Kvænangen språksenter viser til at dagens teknologi gjør det enklere å gi tilpassa undervisning også utenfor skolen der eleven går. Norske Kveners Forbund mener også at retten bør gjelde i hele landet, og uttaler at «en viktig begrunnelse for dette er regjeringens forpliktelser og ambisjoner for kvensk språk i Norge, og ønsket om å støtte alle kvenske barns rett til opplæring uavhengig av hvor i landet de bor». Sør-Varanger kommune mener at dersom retten blir utvida til å gjelde hele landet, vil dette kunne stimulere barn som har foreldre med finsk/kvensk språkbakgrunn, til å starte en begynneropplæring i kvensk på samme måte som i samisk.

Flere høringsinstanser mener også at opplæring i kvensk språk bør bli en rett også i videregående skole.

Departementet sier at det ikke blir noen endring i forhold til dette, i og med at retten til opplæring ikke har vært en del av det som ble lagt ut på høring.

– Å utvide retten til opplæring i kvensk er heller ikke foreslått som tiltak i Målrettet plan for kvensk språk 2017–2021. Det er svært uheldig å fremme lovendringer som ikke har vært på høring. Dette gjelder også for høringsinnspill om at det bør innføres en rett til opplæring i kvensk i videregående skole, skriver Kunnskapsdepartementet i saksdokumentet.

Frykter kontroll av etnisk bakgrunn

Enkelte av høringsinstansene stiller spørsmålstegn ved kravet til kvensk/norskfinsk bakgrunn for at elever skal ha rett til opplæring i kvensk eller finsk. Nettverk for finsklærere i Sør-Varanger kommune er bekymra for om dette innebærer at elever må dokumentere bakgrunnen sin for å få rett til slik opplæring. Nettverket er kritisk til hvordan en slik kontroll eventuelt skal foregå. Språkrådet mener at alle som ønsker kvensk eller finsk som andrespråk, skal kunne velge faget uavhengig av etnisk bakgrunn, og er i tillegg bekymra for at skoleeiere vil kreve dokumentasjon på den etniske bakgrunnen til elevene. De mener det bør presiseres at en slik kontroll ikke skal forekomme.

Departementet påpeker her at det ikke er foreslått endringer i gjeldende rett eller praksis for dette, og at Fylkesmennene i Troms og Finnmark har opplyst at en i praksis ikke krever dokumentasjon av bakgrunnen til elevene for at de skal få opplæring i kvensk eller finsk. De kjenner heller ikke til at skoler eller kommuner har vurdert å nekte elever opplæring i kvensk eller finsk som følge av manglende kvensk/norskfinsk bakgrunn.

 

Disse høringsinstansene har kommentert forslaget fra departementet: Barneombudet, Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter, Språkrådet, Utdanningsdirektoratet, Troms fylkeskommune, Trøndelag fylkeskommune, Sør-Varanger kommune, Tromsø kommune, FUG – Foreldreutvalget for grunnopplæringa, Fagmiljøet i kvensk og finsk v/Universitetet i Tromsø, Kainun institutti – Kvensk institutt, Kvænangen språksenter, LO, Nettverk for finsklærere i Sør-Varanger kommune, Norske Kveners Forbund – Ruijan Kveeniliitto, Redd Barna og Utdanningsforbundet.

Les hele kapitelet om kvensk i opplæringsloven her: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-88-l-20182019/id2640838/sec5