Chilenske Carlos Jeldes-Ramirez har stått for musikken til den nye kvenske barneplateprosjektet «Elävät ja Elläimet». (Foto: Heidi Nilima Monsen)

 

– Vi må redde språket, sier Carlos Jeldes-Ramirez. Han kjenner igjen språkkampen fra hjemlandet Chile. 

 

Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no

 

– Da Anna-Kaisa spurte meg om å bli med på prosjektet, sa hun at hun ville ha kvensk musikk i en ny innpakning, med nye rytmer og kulturer som blander seg. Den tanken syns jeg er veldig fin, smiler chilenske Carlos Jeldes-Ramirez.
Han syns det har vært veldig spennende å jobbe med det kvenske. Tidligere hadde han jobbet med samisk musikk, blant annet sammen med Mari Boine.

Viktig revitalisering

– Før Anna-Kaisa tok kontakt med meg, hadde jeg så vidt hørt at det var et språk som het kvensk, men jeg visste ikke så mye om det, røper han.
Carlos nølte ikke ett sekund da Anna-Kaisa ville ha han med på musikkprosjektet.
– Jeg syntes dette virket veldig spennende. Ikke bare på grunn av det musikalske, men også på grunn av det kvenske språkets situasjon, og at dette ville være med på å revitalisere og bevare språket. Språk må ikke dø! Musikk er en fin måte og holde liv i ett språk på. Spesielt for barn, sier han.

Carlos Jeldes, Svein Schultz og Anna-Kaisa Räisänen. Foto: Heidi Nilima Monsen

Utfordrende oppgave
I følge Carlos var det ikke en spesielt lett oppgave å skulle arrangere musikken til de utvalgte kvenske sangene. Selv etter at han hadde fått høre på mye kvensk musikk. Kanskje også derfor.
– Jeg syns det var utfordrende å skulle inkludere det kvenske lydbildet, med blant annet trekkspill og fiolin, sammen med litt gladere rytmer. Samtidig var det en veldig spennende oppgave, syns han.
Carlos har spansk som morsmål, og rent språkmessig var det utfordrende fordi en i kvensk har trykk på første stavelse, mens i spansk er det omvendt.
– Det var vanskelig å finne rytmer til kvenske ord. Dermed måtte vi justere litt slik at melodier og rytmer passet bedre til det kvenske språket, forklarer han.

Kjenner igjen språkkampen
En av grunnene til Carlos sitt engasjement rundt bevaring av kvensk språk, kommer av at han selv har mistet sitt mapuchespråk. Carlos sitt stammespråk kalles Mapudungun, og snakkes av Mapuche-folket som holder til i Chile og Argentina. Carlos sammenligner språket til sine forfedre med samisk i forhold til språkets situasjon i dag og antall språkbrukere.
– Jeg kjenner meg igjen i hvordan kvenene nå kjemper for språket sitt. Derfor ville jeg gjerne være med på jobbe med barn og musikk på kvensk, sier han og forteller at han synes det er utrolig stort å se hvordan de kvenske barna blir stolte av å synge på kvensk.
– For at språket skal overleve, så må det brukes. Og vi må være tilstede der de unge er, slik at vi kan være med å bevare språket, mener han.