Slik kunne det blitt, men dette får vi ikke se med det aller første. De påbegynte kvenske navnesakene på Karasjok og Kautokeino blir nå, slik Sametinget ba om allerede for to år siden, stanset. For ordens skyld: Dette bildet er ikke helt reelt, det kvenske navnet (nederst) er lagt til ved hjelp av kunstig intelligens (KI). (Kuva: Pål Vegard Eriksen/KI)

 

Partene i navnestriden visste det allerede tidlig i mai. Først nå har Ruijan Kaiku fått innsyn i et møtedokument som bekrefter sakens utfall.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

Allerede 8. mai i år visste Språkrådet og Sametinget utfallet av den over to år lange navnestriden i indre Finnmark.

Da hadde partene et møte for å finne fram til «en enighet og en felles holdning.»

Ruijan Kaiku ba i slutten av august om innsyn i referat fra dette møtet. Svaret fra Sametinget var at referatet ikke var klart – nesten fire måneder etter at møtet fant sted.

På det tidspunktet var vi også kjent med at saken lå «til avklaring hos politisk ledelse i Sametinget», det vil si hos Sametingsrådet.

Les også: Navnestriden fortsatt ikke avklart

Den 30. september, nesten fem måneder etter at møtet fant sted, purret vi på nytt etter referatet, og 1. oktober fikk vi tilsendt et ikke-signert møtereferat fra møtet 8. mai. Dette fra Marja Partapuoli som er seksjonssjef for samisk språk i Sametinget.

Tidsbruken til tross, referatet inneholdt kun to korte avsnitt som, kort oppsummert, sier at «Språkrådet har kommet til at de aktuelle navnesakene legges på is inntil videre.»

Vant fram

Det framgår ikke av referatet hvorfor sakene legges på is.

Tromsø er oppført som møtested og det var fire deltakere på møtet:

Nina Teigland, konstituert direktør i Språkrådet; Daniel Ims, avdelingsdirektør Språkrøkt og språkrådgiving i Språkrådet; Risten Turi Aleksandersen, avdelingsdirektør for samisk språk, utdanning, forskning og folkehelse i Sametinget, samt forannevnte Partapuoli.

Her er referatet i sin helhet

Her er teksten Ruijan Kaiku fikk tilsendt, i et word-dokument fra Sametinget, etter innsynsbegjæring og purring:

«Møtereferat/notat:

Møte mellom Språkrådet og Sametinget, 8. mai 2026, Tromsø.

Deltakere:

Nina Teigland, Språkrådet

Daniel Ims, Språkrådet

Risten Turi Aleksandersen, Sametinget

Marja Partapuoli, Sametinget

Språkrådet og Sametinget har hatt møte om navnesakene om kvenske navn for Karasjok og Kautokeino, som Språkrådet har tatt opp med kommunene. Språkrådet har kommet til at de aktuelle navnesakene skal legges på is inntil videre. Det betyr at Språkrådet sender brev til kommunene Kautokeino og Karasjok og ber om at de ikke arbeider videre med navnesakene nå.

Språkrådet og Sametinget vil fortsette å ha kontakt og dialog om å ta vare på og fremme bruk av kvenske og samiske stedsnavn i samsvar med stedsnavnloven.»

Sametinget vant med andre ord fram med sitt «krav» av brevet de sendte til Språkrådet for om lag to år siden, den 2. september 2024.

Les også: Sametinget setter seg på bakbeina

Da ba de nemlig Språkrådet, i skrivet de hadde titulert «Kvenske navn utenfor de kvenske områdene», om «å stanse og trekke tilbake denne saken.»

Kun orientert

I Ruijan Kaikus korrespondanse med Partapuoli purret vi også på innsynsbegjæringen vi hadde sendt 21. august knyttet til at saken skulle til «avklaring» i Sametingsrådet.

Her ba vi om innsyn i referat og tilhørende saksdokumenter.

Partapuoli forklarer imidlertid per e-post at det kun er teksten i referatet fra 8. mai-møtet «som er løftet til vår politiske ledelse.»

Hun opplyser videre at saken ikke har vært oppe som en sak i Sametingsrådet, men at rådet er «orientert om saken.»

Lunken til intervju

I en e-post 1. oktober spør vi Partapuoli hvem på Sametinget som er rette vedkommende å ta kontakt med for en uttalelse knyttet til hele sakskomplekset.

Hun sier at vi kan kontakte henne, og vi ber derfor straks om et intervju og spør om hun har anledning allerede neste dag, 2. oktober.

I korrespondansen forklarer vi at vi ønsker en kommentar fra Sametinget til saken og at man nå hadde vunnet fram, og at vi ønsker å få høre om deres engasjement i de kvenske navnesakene og hvorfor det har vært viktig for dem.

Ikke minst, opplyser vi, er vi nysgjerrige på om Sametinget selv, i samiske navnesaker, har operert med den praksisen de her har kritisert Språkrådet for.

Men Partapuoli avvikler ferie den 2. oktober, og er på tjenestereise i starten av uka som kommer, opplyser hun.

Hun mener vi bør snakke med Språkrådet.

Det er de som har ansvaret for kvenske stedsnavn og det er de som har valgt å sette sakene på is, forklarer hun.

«Det er ikke slik at Sametinget har vunnet fram med noe, slik du skriver», skriver hun i e-posten.

Vi spurte også om vi kan avtale intervju på et senere tidspunkt, når hun er tilbake, men dette står foreløpig ubesvart.

Uavklart lovspørsmål

Ruijan Kaiku har naturligvis også kontaktet Språkrådet ved avdelingsdirektør Daniel Ims for å få en kommentar til saken, også knyttet til avgjørelsen som tilsynelatende ble fattet allerede 8. mai.


Seksjonssjef Daniel Ims i seksjonen for språkrøkt og språkrådgivning hos Språkrådet. (Kuva: Moment studio)

I henvendelsen har vi stilt flere spørsmål til saken. Herunder hvorvidt Sametinget har hatt rett hele veien, og om praksisen Språkrådet har startet navnesakene i indre Finnmark på er feil, og nå vil opphøre.

Vi har også spurt hva konkret som har fått Språkrådet til å snu i denne saken, og hvorfor Språkrådet ikke har kommet ut med noe rundt dette tidligere.

I tillegg har vi utfordret Språkrådet på deres syn om hvorvidt Sametinget har «rett» til å gå inn og stanse kvenske navnesaker.

I et svar 2. oktober sier Ims at Språkrådet og Sametinget har en felles uttalelse fra 21. september som gjelder de aktuelle sakene. Det lyder slik:

«Språkrådet og Sametinget har hatt møte om navnesakene om kvenske navn for Karasjok og Kautokeino, som Språkrådet har tatt opp med kommunene. Språkrådet har kommet til at de aktuelle navnesakene skal legges på is inntil videre. Det betyr at Språkrådet sender brev til kommunene Kautokeino og Karasjok og ber om at de ikke arbeider videre med navnesakene nå.»

Videre heter det at «Språkrådet og Sametinget vil fortsette å ha kontakt og dialog om å vare på og fremme bruk av kvenske og samiske stedsnavn i samsvar med stedsnavnloven.»

Kommunene skal, ifølge ham, være kontaktet.

– Sametinget og Språkrådet er de to forvaltningsorgana med ansvar for navnefaglige tilrådinger etter stedsnavnloven. Når vi har ulike syn på lovtolkinga, ser vi det ikke som tjenlig å gå videre med de aktuelle sakene før lovspørsmålet er avklart, uttaler Ims til Ruijan Kaiku.