Hentet inspirasjon på Kipparifestivalen

 .

De finske musikerne og dokumentarskaperne Lönnroots besøkte Troms og Finnmark for å lage sang  og dokumentarfilm om kvener og kvensk -på kvensk.

Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no

Kort forklart er konseptet til Lönnrots følgende: Besøk et område med finsk-ugrisk språk og kultur, lær språket, dokumenter kulturen, lag en ny vise på det lokale språket og så framføre mesterverket.

Rundttur i «kvenland»

Denne sommeren var det de kvenske områdene i Nord-Troms og Finnmark som fikk besøk av de glade finske karene Juho Hannikainen, Jaani Leinonen og Jonne Putkonen.

Først gikk turen til Tromsø hvor de blant annet intervjuet folk på gaten om kvener og kvensk språk. Deretter dro de til Skibotn for å intervjue «verdens yngste kvenskspråklige», Noora Ollila. Kipparifestivalen i Børselv var neste post på deres tettpakkede program.
– Vi har intervjuet folk om kvener og kvensk hele veien fra Tromsø, til Skibotn og opp hit til Børselv. Vi har også fått samlet inn en del kvenske ord, forteller Jonne Putkonen entusiastisk da vi møtte trioen under Kipparifestivalen.

Sang på kvensk
De innsamlede ordene skal blant annet brukes i den kvenske sangen de lager underveis på turen, men da de kom til Kipparifestivalen hadde karene ennå ikke satt i gang arbeidet med sangen.
– Men vi har fått hentet mye bra inspirasjon her på denne kvenfestivalen, forsikrer trioen.
Det er nemlig gjennom musikk Lönnroots håper på å bli bedre kjent med den kvenske folkesjela.
– Min erfaring er at nøkkelen til mange kulturer og språk er nettopp gjennom musikk. Og ved å være her blant kvenene og prøve lære litt av språket, tror jeg vi får ett litt annet perspektiv på kulturen og folket enn vi ville gjort på andre måter, sier Jonne.
– Jeg tror også at vi kanskje vil få en litt dypere forståelse til kulturen, språket og folket på denne måten, supplerer Juho.

Ble inspirert i Estland
Jonne kan fortelle at da han flyttet til Estland for noen år siden, begynte han å lære seg språket ved å lage musikk på estisk. Det var det som på en måte inspirerte til Lönnrotsprosjektet.
– Det er både skummelt og artig å lage en låt på et språk vi egentlig ikke kan -og ikke minst å skulle fremføre låten foran folk som faktisk kan språket, smiler Jonne.
– Men jeg har oppdaget at folk heldigvis responderer positivt på det vi prøver å gjøre. Og de ler og det er jo greit, flirer han.

Egen dokumentarserie
I tillegg til å lage og fremføre en sang på kvensk, filmer de en dokumentar om den kvenske kulturen, språket og folket.
– Planen er å lage en dokumentar i året, og dette er nummer to. Vi startet i fjor med et prosjekt i sørlige Estland, og i år ville vi helt nord for å lage en dokumentar om kvenene, forteller Jonne.
Selve dokumentaren er forventet å være klar neste år.
– Den episoden vi filmet i Estland vil være klar til å vises nå i høst, så vi regner med at den kvenske versjonen vil være klar om omtrent ett år, sier Juho.
Den rundt 40 minutter lange filmen skal være tilgjengelig på internett, men det er også tenkt at den skal bli vist fram på kino og ulike festivaler.
– Filmen blir tekstet på engelsk, så de som ikke er finskspråklige også vil kunne få med seg innholdet, forsikrer Jonne.

Spilte inn sangen i Vadsø
Selv om de knapt hadde startet på sangen da de ankom Kipparifestivalen var låta klar allerede uken etter. Innspillingen av musikkvideoen foregikk i ved kvenmonumentet i Vadsø. De hadde også en innspilling i fjærsteinene ved Varangerfjorden.
– Vi har en ganske rask prosess ved å lage sangen etter å ha gjort reserch og samlet inn ord, uttrykk og inntrykk, forteller Jonne som røper at de i utgangspunktet ønsket å framføre sangen for et stort publikum, men siden de ikke rakk å bli ferdig til Kipparifestivalen, valgte de en annen løsning.

 

Slik ble resultatet. Videoen og teksten er hentet fra Lönnroots facebookside

 

PÄRMISTÄ PÄRMHIIN

Sielä net kuljethaan
Kläppi ja ämmi
Salaselle hillajänkäle

Ämmi se tiettää net
Parhaimat paikat
Ja näyttää net kläpile

Pärmistä pärmhiin oon meän kansa tässä
Vuonoin keskelä hillajänkässä
Ko mie menen, niin sie vielä jäät
Hilloi kokkomhaan

Kläppi se vastaa: «Unnskyld mormor min
Æ førstår bare litt
Men kan vi snakke norsk eller engelsk?
My English is big»

Ämmi huokkaa, mutta jatkaa:
«Oletko sie tänne käsin?
Hoppu oon, nyt opetelhaan
Heti kieli oon vainaa»

Pärmistä pärmhiin…

Sinnikkhäästi ämmi jatkaa ja jatkaa
Hilloin keskelä
Niin kläppi ymmärttää ja huomaamatta vastaa
Omala kielelä:

«Pärmistä pärmhiin oon meän kansa tässä
Vuonoin keskelä hillajänkässä
Ko sie menet, niin mie vielä jään
Hilloi kokkomhaan

Luppaan hilloi kovota