Birgit Paulsen og fungerende ordfører Kurt Mikalsen stod for selve avdukingen. (Kuva: Kjærstin Berntzen)

 

Torsdag ble en merkedag for Kierua/Skjervøy, da statuen av det som trolig er verdens mest kjente kven, Leonhard Seppälä, ble avduket.

 

Kjærstin Berntzen
kjaerstin@ruijan-kaiku.no

 

Etter mange års arbeid er statuen av Leonhard Seppälä sammen med den legendariske sledehunden Togo nå foreviget på kommunens tusenårssted.

Sterk opplevelse

For Birgit Paulsen, som i en årrekke har arbeidet for å få reist minnesmerket, var dagen følelsesladet.

– Jeg synes det er fantastisk å ha et minnesmerke over en så oppofrende mann – en helt, en hjelpsom mann og en fantastisk idrettsmann. Da de dro ut i stormen, visste de at det var med livet som innsats, sier hun.

Foran statuen: (f.v.) Karolina Beck og billedhugger Frode Lillesund med deres to døtre, Birgit Paulsen, kunstlærer Helga, Bernt Snorre Johansen, hundekjører Roger Dahl og huskyen Neos (10 år). (Kuva: Kjærstin Berntzen)

Birgit Paulsen snakket i sin tale om prosessen og om mannen og hunden som hedres med minnesmerket i parken. (Kuva: Kjærstin Berntzen)

Paulsen forteller at det allerede fantes minnesmerker over Seppala både i Skibotn, der han bodde de to første leveårene, og i Junosuanto i Pajala, hvor slekta hans hadde røtter.

Varig og synlig

– Vi hadde en Seppäläpark uten et minnesmerke. Heldigvis hadde Skjervøy kommune allerede gitt området navnet Seppäläparken og bestemt at dette skulle være kommunens tusenårssted. Det var en god begynnelse, fordi det viste at det fantes interesse for historien, sier hun.

Det norske flagget vaiet over de mange som ville få med seg den historiske avdukningen. (Kuva: Kjærstin Berntzen)

Ideen om et minnesmerke fikk for alvor fart etter et besøk i en åttendeklasse på Skjervøy. Der ble det stilt spørsmål om hvorfor øya ikke hadde et minnesmerke over Leonhard Seppälä.

Veien fram til avdukingen skulle bli lang og til tider krevende. Men torsdag kunne arbeidet endelig krones med en høytidelig markering, der Seppälä og Togo fikk sin synlige og varige plass.

Radarparet i bronse. (Kuva: Kjærstin Berntzen)

 

Les også:

– Jeg ble ganske forelska i denne historien

Fra arkivet:

Kvensk polarhelt på sokkel