Bjørnen Pepper bor og lever verdens nordligste dyrepark, Polar Park, i Perttula/Bardu. Han har for øvrig, utover å være en bjørn, ingenting med denne saken å gjøre. (Arkiivi-/Illustršuunikuva: Pål Vegard Eriksen)
Flere saukadaver er funnet og minst to er bekreftet tatt av bjørn. Veien til skadefelling er imidlertid lang. Lengre enn bjørnefelling synes å ha vært i eldre tid.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
Tidligere i sommer er det observert bjørn i Naavuono/Kvænangen, og de siste ukene er det gjort funn av til sammen 17 døde sauer i nabokommunen Raisi/Nordreisa.
Her er minst to kadaver bekreftet tatt av bjørn. Ytterligere to er antatt tatt av bjørn. To er klassifisert som «bjørn usikre» og resten har ukjent dødsårsak.
Dette melder det lokale mediehuset Framtid i nord torsdag denne uka.
Som følge av funnene er det satt i gang søk etter flere kadavre i området mellom Moskovankka/Moskodalen og Sappi/Sappen i Reisadalen.
En av saubøndene som kan være rammet skal angivelig ha nesten 400 dyr på utmarksbeite i området, og ulike tiltak vurderes derfor fortløpende.
Nær Karhutieva
Funnsted for ett av kadavrene skal være rett på andre siden av elva for Sapen Vanhakoulu/Gammelskolen i grenda Sappi/Sappen, cirka 3,5 mil fra Hansinkenttä/Storslett.
I 2019 ble det gamle ærverdige skolebygget fredet som kvensk kulturminne av Riksantikvaren.
Herfra kan man se rett vest i retning Karhutieva (‘bjørnebakken’), et høydedrag inne i Juusvankka/Josdalen, som går i retning Pirttavaara/Birtavarre i Kaivuono/Kåfjord. Sist gang en bjørn ble tatt i saksa her skal være tilbake i 1897, men lokalt lever det kvenske stedsnavnet fortsatt etter beste velgående.
Dette er langt fra det eneste kvenske stedsnavnet som indikerer tidligere tiders tilstedeværelse av bjørn i området, og i forbindelse med den dagsaktuelle kadaversaken har RK sett nærmere på flere bjørnenavn som står oppført i den kvenske stedsnavndatabasen.
«Ofte» i Potka
På lista finner vi blant annet navnet Karhu-Hillajänkkä (‘bjørne-multemyr’). Stedet dekker, ifølge databasen, langstrakte myrer i Pahtavankka i Potka- og Varppi/Vinnelys-området. Det står at man her har man slått sennagress og plukket multer, og at det en gang har blitt drept en bjørn på myra.
Videre finner vi to steder ved navnet Karhujänkkä (‘bjørnemyra’). Den første er ei myr på nordsiden av Langvannet, også det i Pahtavankka.
Den andre er ei myr ved foten av Roijalonkaisa/Røyelkampen. Her skal en bjørn en gang i tiden ha presset en hingst ned i myra, opplyses det.
Neste navn på lista er Karhujärvi (‘bjørnvatn’), som er det nordligste vannet i nevnte Pahtavankka. «I nærheten ble det en gang drept en bjørn», står det. Hvorvidt det er snakk om den samme bjørnen som ble drept på Karhu-Hillajänkkä, sier historien ingenting om.
Her kan man se omtrentlig i hvilke område kvenske karhu-navn befinner seg. (Kuva: Kartverket/Pål Vegard Eriksen)
Ved fjellfoten på østsiden av gården Solheim i Potka finnes stedsnavnet Karhukuru (‘bjørneskaret’). Dette er ei slåtte som før hørte til gården Potka, og «her har man ofte sett bjørn.»
Forannenvte Karhutieva i Juusvankka har en kaima, navnebror, lengre nede i Reisadalen. Stedet som bærer navnet er den søndre forhøyningen på Dåmahaugen, like ved Pahtavankka, og også «her har man en gang drept en bjørn.»
Denne Karhutieva ser også ut til å ha det kvenske parallellnavnet Äijänotta (Norgeskart). Forleddet äijä betyr ‘gubbe’, men er også stedvis referert til som nettopp karhu ‘bjørn’.
Ikke i Reisadalen som sådan, men heller ikke langt unna for en brummende bamse: I den nordre enden av Runganvankka/Rungadalen finnes navnet Karhukuppa (‘bjørnegropa’). Den er beskrevet som en fordypning ved fjellfoten av Fattivaara. Herfra er det forbindelse til Roijalu/Røyelen i Reisadalen.
Neppe skadefelling
At man i hin hårde dager avlivet bjørn, betyr ikke at det kommer til å skje med bjørnen som nå antas å luske i området. I alle fall om vi skal tro Andreas Vikan Røsæg som er seniorrådgiver hos Statsforvalteren i Troms og Finnmark.
Han forteller til Framtid i nord 18. august at hundeekvipasjene har fram til 21. august å søke etter kadavre med støtte fra statsforvalteren.
– Deretter blir det gjort en ny vurdering på bakgrunn av hva de finner ut.
Sammen med beitebrukeren vurderer statsforvalteren akutt nedsanking. Det innebærer at sauen flyttes fra utmark til innmark for å hindre flere tap. Skadefelling er i utgangspunktet en siste utvei, etter at andre tiltak er prøvd ut.
Et navnløst vann (på kartet) i et ellers myrlendt terreng øst for Niemijärvi/Nesvannet ved Pahtavankka, og vest for Dåmahaugen. Innsjøen ligger i nærheten av Karhutieva/Äijänotta. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Torsdag bekrefter Røsæg til avisa at de onsdag mottok søknad om å felle bjørnen.
– Vi har vurdert den og varsla at den vil bli avslått. Vi har mottatt en klage på det, som også inneholder tilleggsopplysninger.
Torsdag formiddag er klagen fortsatt ikke behandlet, skriver Framtid i nord.
