Kvensk språk: Hvordan blir «nye» ord til?

Anna Kaisa Schultz-Räisänen er oversetter i kvensk. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)

 

Hvordan lager man kvenske ord for mobiltelefon, internett og kunstig intelligens? Svaret er sjelden å finne på et nytt ord. I stedet starter arbeidet med gamle lydopptak, historiske tekster og eksisterende ordforråd.

 

Vebjørn Vinjar Karvonen
vebjorn@ruijan-kaiku.no

 

For mange av oss er kvensk språk noe vi assosierer med fortiden. Den gang det hadde sin storhetstid, og var et vitalt språk, er mye av bakgrunnen for hvordan det nå arbeides for å bringe språket tilbake til liv inn i nåtiden, og for fremtiden.

Nye teknologier, samfunnsfenomener og begreper gjør at det stadig oppstår behov for ord som ikke finnes i eldre kilder.

Men når et kvensk ord mangler, begynner ikke arbeidet med blanke ark.

– Vi skaper aldri et nytt ord bare for å skape et nytt ord. Vi prøver alltid å finne et grunnlag i språket først, sier Anna-Kaisa Schultz-Räisänen, faglig ansvarlig ved Kvensk institutt.

Når instituttet eller andre kvenske oversettere møter et ord de ikke kjenner den kvenske betegnelsen på, er første steg å undersøke om ordet allerede finnes i eldre språkmateriale.

– Først sjekker vi om vi finner dokumentasjon. Vi prøver å finne ut om ordet finnes i gamle lydopptak eller i materiale som er transkribert. Deretter ser vi om det finnes et ord eller begrep som ligner, og som kan brukes som grunnlag for å utvikle et nytt ord.

Går tilbake til de eldste kildene

Kvensk institutt har tilgang til rundt 500 timer med lydopptak gjort på 1960- og 1970-tallet. Informantene var kvener med kvenske dialekter som morsmål, født på slutten av 1800-tallet.

– Vi går så langt tilbake i dokumentasjonen som mulig for å sikre at kvensk ordforråd blir dokumentert på en best mulig måte, forteller Räisänen.

Instituttet bruker også blant annet romanene til Alf Nilsen-Børsskog, tekster av Terje Aronsen, Agnes Eriksen og Eira Söderholm, et eget oversettelseskorpus, kilder på meänkieli og de nordligste finske dialektene.

Mye av det eldre materialet finnes fortsatt bare som lydopptak, og langt fra alt er transkribert.

Låner også fra andre språk

Dersom et ord ikke kan dokumenteres, undersøker oversetterne om eksisterende kvenske ord kan danne grunnlag for et nytt begrep.

Et eksempel er å bygge videre på ordstammer og ordfamilier som allerede finnes i språket.

Hvis heller ikke det lar seg gjøre, kan kvensk hente ord utenfra.

– Både meänkieli, finsk, norsk og engelsk kan fungere som kilder som bidrar med nye ord til kvensk.

Anna-Kaisa understreker samtidig at dette ikke er noe særtrekk ved kvensk.

– Slik har det alltid vært i alle språk. Når det kommer nye samfunnsfenomener, oppstår det behov for nye ord.

Språkbrukerne bestemmer

Språk er makt, men hvem har egentlig makta? Hvem bestemmer hva som blir en del av språket?

– Egentlig er det språkbrukerne som tar ord i bruk. Ofte er det noen som foreslår et ord og begynner å bruke det. Etter hvert etableres også en skrivemåte.

Samtidig finnes det et system for å utvikle og standardisere det kvenske skriftspråket.

Kvensk institutt fungerer som sekretariat for Kvensk språkting, som har vedtatt hovedprinsipper for utviklingen av ordforrådet og behandler prinsipielle spørsmål om terminologi og rettskrivning.

– Vi gjør bakgrunnsarbeidet og undersøker ulike muligheter, mens Språktinget er vedtaksorganet.

Må passe både språk og lesere

Selv om Språktinget har vedtatt prinsipper for ordutvikling, må oversetterne gjøre faglige vurderinger i hvert enkelt tilfelle.

– Hovedregelen er at tekstene skal være lette å lese, og at ordforrådet skal passe både målgruppen og teksttypen.

Arbeidet handler derfor ikke bare om å finne riktige ord, men også om stil, kontekst og hvordan språket fungerer i praksis.

Kvensk institutt oppdaterer fortløpende den kvenske ordboka. For tiden arbeider instituttet blant annet med å kartlegge ord som Alf Nilsen-Børsskog brukte i romanene sine, men som ennå ikke er tatt inn i den digitale ordboka.