Daniel Särkijärvi. (Foto: Henrik Niva/Meänraatio)

 

Daniel Särkijärvi sier om revitalisering av meänkieli som den norske kunnskapsministeren sier om revitalisering av kvensk: Mer samarbeid over grensen er veien å gå.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

– Det fins anslag på at det fins omtrent 70 000 personer som taler eller forstår meänkieli.

Det sier språkarbeider Daniel Särkijärvi, som Ruijan Kaiku tok en prat med nå på tampen av det gamle året. Vår bakgrunn var blant annet en uttalelse fra Guri Melby, den norske kunnskapsministeren som i november i år roste den svenske jobben med å revitalisere meänkieli, og som tok til orde for samarbeid i samme jobb for kvensk.

Les også: – Vi har nesten ikke snakket om kvensk

70 000 språkbrukere er oppløftende lesning som tyder på at Melby er godt informert om tilstanden for meänkieli, og også Daniel Särkijärvi må sies å vite hva han snakker om. Språkarbeideren står sentralt i den svenske meänkieli-revitaliseringen, og er spesielt aktiv med sine mange pedagogiske opplegg for barn. Overfor Ruijan Kiku legger Särkijärvi for dagen to syn på saken, ett positivt og ett negativt, det siste har å gjøre med den politiske satsingen:

Økende interesse

– Jeg kan se både lyst og mørkt på meänkielis framtid. Sveriges politikk for de nasjonale minoritetsspråkene og minoritetene er i dag bedrøvelig, noe som gjør at utviklingen og revitaliseringen av meänkieli går alt for sakte. Den følger ikke opp den økende interessen for språket vi har sett de senere årene.

Problemet, sier Särkijärvi, omfatter alt fra skoleverket til medias vilje til å eksponere meänkieli. Dette rammer i sin tur majoritetsbefolkningens kunnskaper om meänkieli-folket, kort sagt hele Sveriges historie, der de usynliggjøres og marginaliseres.

– Det skjer på så mange områder at jeg regner ikke opp flere her, sier han.

Men, medaljen har heldigvis også en forside. Den er langt lysere, skal vi tro språkarbeideren.

Ser lyst på framtiden

– Det finnes en veldig stor interesse for og økt stolthet over å tilhøre det meänkielitalende folket. Det er særskilt blant ungdommer og unge voksne, men også blant de øvrige aldersgruppene finnes det en økt stolthet og vilje til å lære seg meänkieli og bevare både språket og kulturen. Det gjør at jeg tross motgangen ser lyst på framtiden, sier han.

Särkijärvi bekrefter det inntrykket Guri Melby ga; på noen områder har vi her i Norge nådd lengre i tilrettelegging for og framgang for revitalisering, på andre områder ligger Sverige foran. Det gjør at han har stor tro på samarbeid:

Ett og samme folk

– Gjennom samarbeid blir vi sammen en sterkere kraft, og kan dermed oppnå framgang og påskynde de prosessene som er nødvendige for en vellykket revitalisering. Jeg er av den oppfatning at revitaliseringen på den svenske siden styrkes av det samarbeidet som allerede i dag finnes med norske kvener, og jag håper at samarbeidet øker og at våre bånd knyttes enda sterkere, sier Daniel Särkijärvi, som overfor Ruijan Kaiku avrunder slik:

– Vi er ett og samme folk. De strekene som tegnes på kartet og de hindrene som statene stiller mellom oss, kan ikke endre på det. Jeg kjenner like stor samhørighet uansett på hvilken side av streken man har havnet.