Den 6. mars arrangerer Sannhetskommisjonen høringsmøte på Stortinget, der berørte parter får mulighet til å komme med forslag til tiltak for forsoning. Kun 8 prosent av taletiden går til det kvenske og norskfinske miljøet. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

 

Et tyvetalls samiske organisasjoner er påmeldt Sannhets- og forsoningskommisjonens høringsmøte på Stortinget, men kun én kvensk og én norskfinsk interesseorganisasjon, og én kvensk kulturinstitusjon står på lista.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

Sannhets- og forsoningskommisjonen avholder et høringsmøte på Stortinget den 6. mars. Dette som et ledd i å forankre kommisjonens arbeid i berørte miljøer, og for å gi berørte parter mulighet til å komme med synspunkter på hva forsoning kan innebære i vårt samfunn.

Les også: Hva kan forsoning innebære?

I forkant kom det fram at kommisjonen særskilt ønsker synspunkter på hva en forsoningsprosess bør inneholde for å få til en forsoning i samfunnet i kjølvannet av fornorskingspolitikk og urett, samt aktuelle forslag til tiltak for forsoning.

Den 22. februar kunne kommisjonen offentliggjøre hvem som hadde meldt seg på. Fra kvensk og norskfinsk hold er det kun tre organisasjoner; Norske kveners forbund/Ruijan kvääniliitto, Kvääniteatteri og Norjalais-Suomalainen Liitto/Norsk-Finsk forbund.

Utover disse er det ingen kvenske organisasjoner eller institusjoner å se på lista.

Bekymret

Det lave deltakertallet bekymrer leder Kai Petter Johansen i Norske kveners forbund/Ruijan kvääniliitto. Han påpeker at de samiske organisasjonene og institusjonene er godt representert, mens representasjonen fra de øvrige er liten.

– Det er merkelig, de samiske organisasjonene har åpenbart fanget dette opp. Man må jo spørre seg om kvenene har skjønt at dette er en mulighet, men også om informasjonen har nådd ut til alle, sier Johansen, og legger til at påmeldingsfristen var kort.


Kvenforbundets leder Kai Petter Johansen mener kommisjonen burde gjort mer for å få ut informasjonen. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

Kvenforbundet fikk imidlertid vite om møtet i desember, etter direkte dialog med kommisjonen, og var på den måten forberedt, men han er usikker på om andre organisasjoner og institusjoner var oppmerksom på høringsmøtet.

En forklaring, tror han, kan være at ressursene og dermed kapasiteten hos de kvenske organisasjonene er liten sammenlignet med de samiske. Den ubalansen kan ha vært utslagsgivende også for å nå ut til flest mulig.

– Sametinget har en helt annen kapasitet enn for eksempel kvenforbundet, og her burde kommisjonen vært sitt ansvar bevisst, sier han.

– Dessuten er det også mange i kommisjonen som er tilknyttet det samiske miljøet, slik at man kanskje når ut på en helt annen måte, sier forbundslederen.

Gikk hus forbi

På Kainun institutti – Kvensk institutt i Pyssyjoki/Børselv, som er nasjonalt senter for kvensk språk og kultur, ble man først klar over høringsmøtet den 15. februar, samme dag som påmeldingsfristen. Det sier daglig leder Hilde Skanke.

– Det skulle vi gjerne visst litt tidligere, sier hun, men legger til at insituttet både har hatt møte med kommisjonen og har sendt inn skriftlig innspill.

– Vi meldte imidlertid Kvensk språkting på, som vi er sekretariat for, men så var det ingen derfra som hadde anledning å dra, sier hun.


Kort varsel: Hilde Skanke ved Kvensk institutt fikk vite om høringsmøte samme dag som påmeldingsfristen gikk ut. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

Heller ikke Halti kvenkultursenter IKS og daglig leder Annie Blomli hadde fått med seg høringsmøtet.

– Jeg ville nok meldt meg på hvis jeg var klar over det, for det er jo viktig, sier hun.

Hun synes det er underlig at ingen av språksentrene eller kvenforeningene er påmeldt.

– Da får man jo ikke anledning til å si hva man mener, sier Blomli.

På spørsmål om kvenkultursenteret har vært i berøring med kommisjonen på andre områder, sier hun at senteret under Paaskiviikko 2019 var vertskap for det første offisielle besøket Dagfinn Høybråten gjorde som leder av Sannhetskommisjonen.

– I tillegg var kommisjonen representert under arrangementet «500 år med kvener i Skjervøy» i fjor høst, der var vi medarrangør, sier Blomli.

Også hos fagleder Anneli Naukkarinen ved Porsanger kvenske språksenter har høringsmøtet gått hus forbi.

– Vi fikk en henvendelse fra kommisjonen om at vi burde melde oss på, samme dag som påmeldingsfristen gikk ut. Jeg anså det som en oppfordring, og meldte meg straks på, sier hun.

Da hun så sjekket flybillettene, kom hun til at det ville ryke cirka 12 til 13 000 kroner fra senterets budsjett. Med en taletid på kun fem minutter i Oslo, kombinert med muligheten til å levere noe skriftlig, fant hun det mest fornuftig å ikke stille likevel.

– Vi har mer bruk for de pengene til vårt lokale språk- og kulturarbeid, sier Naukkarinen.


Kort varsel: Også Anneli Naukkarinen ble gjort oppmerksom på høringsmøtet i siste liten. Da var flyprisene såpass uhyggelig at hun meldte avbud like fort som hun hadde meldt seg på. (Kuva: Arne Hauge)

Hun synes det er beklagelig at så få organisasjoner og institusjoner fra det kvenske miljøet er påmeldt.

– Dersom også andre har fått direkte henvendelse fra kommisjonen først samme dag som påmeldingsfristen gikk ut, så skjønner jeg at det er vanskelig. Trolig har det hvilt et ansvar på den enkelte organisasjon å selv følge med og involvere seg, sier Naukkarinen.

Hun er imidlertid klar på at hun anerkjenner kommisjonens arbeid, og sier hun ser fram til rapporten.

– Vi vil forsøke å levere et skriftlig innspill til kommisjonen innen 6. mars, på hva vi mener er viktig i den videre forsoningsprosessen fra språksenterets side.

Umulig å invitere alle

– Vi skulle gjerne sett at det var flere påmeldte. Det sier sekretariatsleder hos Sannhets- og forsoningskommisjonen, Liss-Ellen Ramstad.

Hun kan meddele at det i utgangspunktet var 42 påmeldte til høringsmøtet. Nå er det 36 påmeldte på lista.

– Fra det kvenske miljøet var for eksempel var Kvensk språkting og Porsanger kvenske språksenter påmeldt, men har av ulike årsaker måtte trekke seg, sier hun, og legger til:

– Alle som er påmeldt, også de som har måtte trekke seg, får anledning til å sende inn den skriftlige delen på inntil to a4-sider, som skulle leveres i forbindelse med høringsmøtet.

Ramstad forteller at Norske kveners forbund, Kvensk finsk riksforbund, skogfinske interesseorganisasjoner og Sametinget ble invitert direkte.

– Det er fordi de er landsdekkende. På landsbasis er det mange regionale og lokale organisasjoner, men det ville vært umulig for oss å invitere alle disse direkte, sier hun.

Høringsmøtet har, ifølge sekretariatslederen, blitt offentliggjort på kommisjonens egne flater og sosiale medier.

– Hvem som helst kunne melde seg på i den åpne bolken, og vi har funnet plass til alle som meldte seg på, sier hun.

– Ble det sendt ut pressemelding om høringsmøtet?

– Det ble det ikke, sier Ramstad.