Arve Henriksen har vært med Nordnorsk jazzensemble om musikkverket «Kaipu» som hadde premiere under Nordlysfestivalen nylig. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

 

Enestående. Unik. Mektig. Det spares ikke på superlativene i anmeldelsene i de nordnorske avisene når det kvenske musikkverket «Kaipu» hylles.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

Det er ikke hverdagskost at kvensk musikk, ei heller det kvenske for øvrig, vies den positive oppmerksomheten som har blitt trykket i to av de største avisene i Nord-Norge nettopp, etter at jazzverket Kaipu (lengsel) hadde urpremiere under Nordlysfestivalen 31. januar i Tromssa/Tromsø.

I kombinasjon med strålende kritikker har anmelderne i avisene iTromsø og Nordlys trillet henholdsvis en femmer og en sekser på sine terninger til Nordnorsk jazzensemble og Arve Henriksen, som åpenbart har gjort inntrykk på kritikerne.

Unik konsertopplevelse

«Nordnorsk Jazzensemble og Arve Henriksen spilte ikke bare en urpremiere. De skapte i tillegg en unik konsertopplevelse.»

Det skriver Helge Skog i iTromsø-anmeldelsen med tittelen «Hva er kvensk musikk? Denne kvelden fikk vi svaret.»

«Her får vi en miks av folketoner, salmer og skillingsviser med nyskrevne tekster», skriver Skog, som blant annet også trekker fram den visuelle settinga, der scenen var borte og musikerne plassert midt i publikum:

«Dette, kombinert med at høyttalerne er plassert rundt oss, gjør konserten til en unik opplevelse.»

Skog skriver at vokalist Frida Lydia Hansen, som blant annet også har sjarmert Kyläpeli-publikummet både i 2022 og 2023, «synger med både varsomhet og kraft.»


Frida Lydia Hansen hadde en sentral rolle som skuespiller og på vokal da hovedforestillinga «Satumaa/Eventyrlandet» hadde premiere under Kyläpeli i fjor. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

Han skryter også av trommeslager Aleksander Kostopoulus, som «nærmest er å regne som et enmannsorkester.»

Sist men ikke minst trekker han fram Arve Henriksen:

«Å kalle Arve Henriksen landets fremste trompetist vil selvfølgelig generere litt motstand – i alle fall innenfor visse jazzkretser. Men ingen kan bestride viktigheten av hans bidrag denne kvelden.»

Fram i lyset

«Enestående» er tittelen på Ola Birgitsønn Viks anmeldelse i Nordlys.

Han skriver at «Nordnorsk Jazzensemble med Arve Henriksen i spissen fremførte en enestående musikkopplevelse som beskrev kvenene sin historie og nåtid.»

«Høydepunktet var salmen «Tuoll’ oon mun kultani», en nydelig melodi som de fremførte i et like nydelig arrangement.»

Vik skriver at Mariann Torset, Svein Schultz og Viktor Wilhelmsen, som har komponert og arrangert musikken, har «skapt noe unikt og fantastisk; en flott måte å få mer fokus på kvensk kultur.»


Viktor Wilhelmsen, fra Kistrand i Porsanger, gjorde en sterk framføring av «Jos voisin laulaat ko lintu voi» i forbindelse med overleveringen av rapporten til Sannhets- og forsoningskommisjonen på Stortinget 1. juni i fjor. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

«Dette var en helt unik og mektig konsertopplevelse. Jeg håper at kvensk kultur og musikk kommer mer frem i lyset som et resultat av dette», avslutter anmelderen.

Ikke første gang

Dette er ikke første gang Arve Henriksen, som selv har kvenske røtter fra Isolahti/Storvik i Nordreisa og som er et kjent navn i det internasjonale jazzmiljøet, får gode kritikker og terningskast seks for sitt arbeid med nettopp kvensk musikk.

Da han i 2021 relanserte Alf Nilsen-Børsskog (1928-2014) sin diktsamling «Merimies muistelee» i form av plata «Merimies muistelee – a sailor recounts», i samarbeid med Halti kvenkultursenter, vanket det også terningkast seks. Den gangen fra Tor Hammerø i Nettavisen.

«Stemma til Arve Henriksen løfter fram Nilsen-Børsskogs lyrikk på best mulig vis. Ikke minst viktig er det at det kvenske språket og den kvenske kulturen gjennom dette praktverket får et nytt lys på seg», skrev Hammerø den gangen.


Arve Henriksen har de senere årene tatt et håndfast grep om det kvenske i sitt musikalske virke. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

Gullrekke av musikere

Foruten Arve Henriksen (trompet, elektronikk), bestod dette jazzensemblet og den musikalske konstellasjonen rundt «Kaipu» av en rekke solide navn.

Ifølge informasjonen fra Nordnorsk jazzsenters facebookside var det Frida Lydia Hansen (vokal), Svein Schultz (bass), Viktor Wilhelmsen (girar), Mariann Torst (orgel), Aleksander Kostopoulus (trommer, perkusjon), Adrian Danielsen (keyboard, piano) og Louisa Palmi Danielsson (elektronikk, effekter) som var på scenen.

Både Henriksen, Hansen, Schultz, Wilhelmsen og Torset var med da Nordnorsk jazzsenter arrangerte «Kvensk camp» i Nordreisa i 2022.

Skal vi tro det daglig leder Ulla-Stina Wiland uttalte til Ruijan Kaiku den gangen, så kan mye tyde på at «Kaipu» er et resultat av denne campen:


Ulla-Stina Wiland er daglig leder i Nordnorsk jazzsenter, som står bak som initiativtakere. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

Les også: Håper «Kvensk camp» skaper ringer i vannet

– Vi har med oss en gullrekke av nordnorske musikere. Jeg håper dette er starten på noe vi kan utvikle videre. Vi har jo lyst at det skal bli et bestillingsverk til slutt, sa Wiland.

«Ingunn» spolerte festen

Nordnorsk jazzensemble og Arve Henriksen skulle etter planen videre fra Tromsø til Bodø dagen derpå, den 1. februar, for å gjøre «Kaipu» under Bodø Jazz Open, men værgudene ville det annerledes.


Arve Henriksen, Frida Lydia Hansen, Frank Jørstad og Mariann Torset (med ryggen til) under «Kvensk camp.» (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

Stormen «Ingunn» sørget for innstilte fly, og med det kom ikke bandet seg avgårde til Nordland.

Nordnorsk jazzsenter har imidlertid kommentert på facebook at man likevel håper å komme til Bodø, som er europeisk kulturhovedstad i 2024, i løpet av året.