Det er med samisk som med kvensk, skal språket overleve så må barna med på lag. (Foto: Arne Hauge)

 

Samefolkets dag 2024: Til tross for samisk medvind i storsamfunnets bevissthet, er språkene deres stadig truet. 

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

«Flere og flere elever forlater samisk opplæring og går over til undervisning på norsk», framgår det av ei pressemelding fra Universitetet i Oslo utsendt i forbindelse med Samefolkets dag i dag tirsdag 6. februar.

Det er Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering, SpedAims, som melder dette, de konkluderer med at de samiske språkene er truet. De viser her også til UNESCO, FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon, hvor nordsamisk nå regnes som et truet språk. Språkene lulesamisk og sørsamisk har det enda verre, de regnes som alvorlig truede språk.

«En uvurderlig del av landets kulturelle arv befinner seg på randen av utryddelse», viser senteret til. Kamil Øzerk er professor i pedagogikk og tospråklighet og sier at det er mange grunner til at et urfolkspråk blir kategorisert som utrydningstruet.

— Hvis tallet på brukere og talere av et urfolkspråk går ned over tid, skyldes det at færre lærer og bruker språket. At antall talere går ned, betyr at det skjer et språkskifte i det samiske språksamfunnet. Når anvendelsesområdene for et språk blir færre og færre, og den oppvoksende generasjonen ikke får mulighet til å bruke sin urfolks-tospråklighet, påvirker dette urfolkspråkets framtid, sier han.

Professoren har også undersøkt saken i praksis. I 2023 leverte han en rapport bestilt av Karasjok kommune, hvor det blant annet framkommer at folk flytter fra stedet, og at folketallet er på det laveste siden 1987. I skolen har elevtallet blitt halvert siden år 2000. Skolene deler elevene i norske og samiske klasser, og et stort antall elever bytter fra samisk til norsk klasse i løpet av skolegangen.

— Dette påvirker et allerede truet språk. Per i dag er det flere familier, barn og ungdommer som vil ta vare på, og ta tilbake, de samiske språkene. Derfor er kvaliteten på opplæring i og på samisk som førstespråk og andrespråk viktige faktorer for bevaring, beskyttelse, videreutvikling og spredning av samisk, sier professoren.

Mona Skanke er daglig leder for den kvensk-kjente Bærtua barnehage i Lakselv. Den har to avdelinger som defineres som språk- og kulturbærere, en samisk og en kvensk. I den samiske avdelingen er det i dag 13 samisktalende barn.

Mona Skanke. (Foto: Arne Hauge)

— Tidligere hadde vi 17 barn, men på grunn av manglende samiskspråklig arbeidskraft har vi måttet redusere antall plasser for å ivareta språket på avdelingen, sier Skanke overfor senteret.

Prosjektet SpedAims Hjertespråk undersøker hvordan vi kan støtte samiskspråklige, faglige og sosiale lærings- og utviklingsmuligheter. Skanke er positivt til dette, og meldte tidlig barnehagens interesse.

— Vi er positive til denne forskningen fordi vi ønsker å være med å bidra til kunnskap om samisk språkutvikling. Vi er en pedagogisk virksomhet med en viktig rolle i barns språklige utvikling, og vi ønsker å være en god fremtidig tilrettelegger basert på den erfaringen vi kan hente ut av undersøkelsen. Språket er en identitetsbekreftelse, og vi tilbyr et viktig språkmiljø i barnas oppvekst, sier daglig leder.