Martin Bjørnersen inviterer inn til noe helt spesielt. (Arkiivikuva: Maureen Bjerkan Olsen)
Over 30 kunstnere og musikere inntar en blokkleilighet på Linderud, der farens dødsbo er blitt til kunst og instrumenter.
Kjærstin Berntzen
kjaerstin@ruijan-kaiku.no
Når Martin Bjørnersen åpner døra til farens leilighet på Linderud lørdag, er den blitt både galleri, konsertscene og et sted for performance.
Kaunhiit kransit
«Åt det gamla skall vi binda vackra kransar – kaunhiit kransit» samler over 30 kunstnere og musikere. Nesten alt som stilles ut, er laget av materialer fra dødsboet etter Bjørnersens far, Tor Bjørnersen, som døde i 2024.
– Grunnen til at det skjer i leiligheten, er at det handler om å lage noe nytt ut av dette dødsboet, og fortelle nye historier.
For Bjørnersen handler det også om hva man egentlig sitter igjen med når et menneske dør.
– Man har mange fragmenter av en historie, men ikke hele historien om faren din, om familien din.
Der kommer også hans egen kvenske familiehistorie inn.
– Når du sitter igjen med alle de fragmentene, må du liksom lage en historie som gir mening. Grunnen til at jeg inviterer så mange folk inn i det, er at jeg har et kjempebehov for å lage en historie som gir mening for meg. Samtidig vil jeg anerkjenne at det ikke finnes én definitiv historie. Av de samme fragmentene kan man fortelle tusen historier.
Ragnhild Margretha Mietinen Krüger er en av de inviterte kunstnerne. Her sammen med Katja Hjertaas. (Kuva: Kjærstin Berntzen)
Kvensk identitet på Linderud
Ett av spørsmålene prosjektet stiller, handler om kvensk identitet.
– En kvensk identitet i en blokkleilighet på Linderud i Groruddalen – hva er det? Det er ett av spørsmålene som stilles, og et viktig spørsmål. Det er grunnen til at prosjektet også har en kvensk tittel.
Det kvenske står heller ikke alene i prosjektet. Blant de medvirkende finnes kunstnere og musikere med blant annet romani-, skogfinsk og samisk bakgrunn.
For Bjørnersen er det en naturlig forlengelse av tematikken han har arbeidet med over tid.
– Jeg er veldig opptatt av skjebnefellesskap og solidaritet mellom alle de nasjonale minoritetene og det samiske. Vi har så mange felles interesser, og kan oppnå mye mer om vi står sammen.
Dødsboet blir instrumenter
Mens Ruijan Kaiku snakker med Bjørnersen, holder han fortsatt på med riggingen i leiligheten.
– Jeg sitter her nå og ser på trommer som Sidiki Camara, en perkusjonist og instrumentmaker fra Mali, har laget av foten til en stressless, sier han.
Andre deler av dødsboet har gjennomgått lignende forvandlinger. Fløytist og instrumentmaker Steinar Ofsdal har laget tre fløyter, og Bendik Qvam ytterligere tre.
Trygve Beddari er en av de som bidrar. (Kuva: Kjærstin Berntzen)
– Christian Blandhoel har laget tre basser og en slags harpe, mens Trygve Beddari har bygget to kanteler av et bord og en skjærefjøl.
Instrumentene er ikke laget bare for å stilles ut.
– Poenget er at de skal brukes.
Det skjer allerede i dag, fredag. På grunn av begrenset plass i leiligheten er den første konserten for inviterte, før musikerne spiller et nytt sett på den lokale brune puben, Veitvet Sportsbar & Pizza.
Lørdag blir det minikonserter, performancer og mulighet til å se utstillingen i leiligheten gjennom dagen.
Kunst som nesten forsvant
– Jeg stiller ut to malerier av min grandonkel, min kvenske bestemors halvbror. Han var sønn av en kvensk kvinne og en ikke navngitt russisk offiser.
Grandonkelen Ferdinand Bergstrøm (1906–1961) fikk ifølge Bjørnersen en tøff start på livet. Han var det man den gangen kalte «lausunge». Senere kom han til Oslo, der han gikk på Statens kunstakademi.
– Han var på vei til en lovende kunstkarriere. Han stilte ut tre ganger på Høstutstillingen på 30-tallet, og var en del av en krets med de største norske abstrakte malerne.
– Så forsvant han litt, døde ung, og mye av kunsten hans ble kastet på dynga. Jeg har jobbet i flere år med å dra opp all info og kunst som finnes av ham. Så jeg stiller ut et maleri som ble refusert til Høstutstillingen 1939 sammen med et bilde som har hengt her i veldig mange år.
Ifølge Bjørnersen er dette trolig første gang på nærmere 90 år at Bergstrøms kunst stilles ut.
Les også:
