Sananjohtaja Lovankin komuunissa, Hege Myrseth Rollmoen, oli Tyyrassa aikaisemmin tänä kesänä. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Ordfører erkjente at de «har veldig mye å jobbe med» når det gjelder det kvenske, etter at ei vektskål fikk oppmerksomhet fra salen.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
– Buorre beaivi, mu namma lea Hege, ja mun lean Loabága suohkan sátnejođiheaddji.
Slik startet Lavangen-ordfører Hege Myrseth Rollmoen foredraget «Kommunenes ansvar i forsoningsarbeidet» som hun holdt den 25. juni under seminaret «Tre stammers møte» i Tyras/Dyrøy.
Hun presenterte seg først på samisk, deretter på norsk.
Hilser på samisk
Rollmoen innledet så med å si at den type symbolikk er viktig, og at hun som ordfører øver seg på å bli flink til å hilse på samisk.
– Jeg åpner alltid kommunestyremøtene med å ønske velkommen både på samisk og norsk.
Det samme gjør hun på jobb om morgenen, kunne hun fortelle, men sa at hun nok kan bli bedre på det.
Hege Myrseth Rollmoen oon sananjohtaja Lovankin komuunissa. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
– Hver gang jeg ser at noen blir brydd eller føler seg ubekvem, så minner det meg om hvor viktig det er å gjøre akkurat dette.
Det vakreste
Videre kunne ordføreren fortelle om Lavangens kommunevåpen, som består av tre like bjørkeblader. Den refererer på den ene siden til navnet Lavangen, som betyr lauvfjord.
På den andre siden har det en symbolsk effekt:
– At det er tre blader symboliserer møtet mellom de tre bosettingene i kommunen; nordmenn, samer og kvener, kunne Rollmoen fortelle.
Les også: Vet du hva disse kommunevåpnene har til felles?
Deretter sa hun at Lavangen kommune heiste det kvenske flagget for første gang på Kvenfolkets dag i 2022.
– Når vi nå endelig har fått opp tredje og siste stang utenfor kommunehuset, og kunne heise alle tre flaggene samtidig, så var det som om kommunevåpnets betydning ble understreket og symbolikken ble hel.
Lavangen kommune har fått på plass den tredje flaggstanga utenfor kommunehuset. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
– Ingenting er så vakkert som når de tre flaggene vaier i lag, la Rollmoen til.
Forvaltningskommune
Herfra og ut handlet det meste av foredraget om det samiske og om forsoning.
Les også: Seminardeltaker: – Litt lite kvensk
Rollmoen fortalte blant annet at Lavangen kommune ble innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk i 2009, med 14 mot 1 stemmer.
– Det var helt andre tilstander i Kåfjord da de ble innlemmet.
Ordføreren la til at hun er forundret over at det kun er tre språkforvaltningskommuner i Troms fylke.
– Jeg er sikker på at våre nabokommuner, både Dyrøy, Salangen og Gratangen, har en like stor samisk befolkning som Lavangen. Derfor har vi en vei å gå og en jobb å gjøre, sa hun.
Videre fortalte hun blant annet om kommunens deltakelse i KS sitt nettverk for forvaltningskommuner, om samisk barnehagetilbud i Lavangen, om samiskundervisning på skolen, samisk språkkonsulent og samisk språkmedarbeider, samisk språksenter i Astafjord-regionen, rådgivende samisk organ, med mer.
Lavangen-ordføreren sa at det er viktig å erkjenne at både språksatsing og forsoningsarbeid er langsiktige prosesser.
Skal man nå det langsiktige målet, sa hun, må man ha forståelse for at det er en modningsprosess.
– Det krever tid, tålmodighet og åpenhet. Arbeidet går framover, gradvis, med små steg.
Lokalt prosjekt
– Forsoning er en prosess som vil gjenopprette ødelagt relasjon mellom partene. Et kontinuerlig arbeid som krever mot, åpenhet og respekt for mangfold.
Hun fortalte at Sannhets- og forsoningskommisjonen trekker fram flere fortellinger fra Lavangen, og viser hvordan fornorskningen har påvirket samfunnet og skapt nedvurderende holdninger til samer.
– Historien viser at utdanningssystemet ikke ivaretok samiske elever og at fornorskningen førte til diskrimminering, vold og negative konsekvenser for både enkeltmennesker og lokalsamfunn.
Kommunen, fortalte hun, har etter Sannhets- og forsoningskommisonens rapport fått midler til prosjektet «Forsoning i Loabak – Lavangen.»
– Vi ansatte en prosjektleder og etablerte en prosjektgruppe med tverrfaglig sammensetning blant ansatte i kommunen.
Hege Myrseth Rollmoen. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
– Målet med prosjektet var å utvikle gode metoder og verktøy for hvordan Lavangen kan sikre et lokalsamfunn preget av språklig, kulturell og identitetsmessig likeverd. Fokuset har vært på den urett staten har påført samer og kvener, og erfaringer og resultater fra arbeidet vil kunne danne et viktig grunnlag for den videre forsoninga i kommunen, sa Rollmoen.
Beklagelser
Rollmoen fortalte at hun som ordfører, tilbake i 2019, beklaget for uretten den samiske befolkningen i Lavangen, spesielt i Spansdalen, var blitt utsatt for.
I 2025 kom beklagelsen fra kommunestyret til den samiske og kvenske befolkningen i kommunen.
– Lavangen kommune tok et viktig ansvar, sa hun, og la til at det var på sin plass.
Les også: Ber om unnskyldning for historisk urett
– Det var et enstemmig kommunestyre som fattet vedtaket, sa ordføreren, før hun leste opp beklagelsen for tilhørerne i Dyrøy.
Overordnet mål
Det forannevnte lokale forsoningsprosjektet viser, ifølge henne, at forsoning ikke er en engangsprosess.
– Det er et kontinuerlig arbeid som krever mot, åpenhet og respekt for mangfoldet i kommunen.
Hun spurte seg så hva det er man egentlig vil, og om man er kommet videre på veien.
– Veien hit har ikke vært rett fram, men det har vært mange steg fram, og noen tilbake, sa hun, og la til:
– Nå handler det om å fortsette arbeidet med høy intensitet.
Ett av grepene er å sørge for at alle ansatte i Lavangen har en god forståelse for ansvaret kommunen har som forvaltningskommune.
– Det ansvaret ligger hos alle.
– Vi skal også jobbe for at både ansatte og innbyggere opplever at den samiske identiteten ikke bare tilhører den samiske befolkninga, men er en del av identiteten til kommunen vi bor i. Identiteten er vår, det er «vi», ikke «dem.»
Avslutningsvis viste hun fram et bilde med en vektskål, og sa:
Det siste bildet i Rollmoens foredrag så slik ut. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
– Det overordna målet må være klart; at vektskåla en dag skal være i balanse.
Kamp om fortellingen
Etter applausen takket konferansier Rangvald Storvoll for foredraget og åpnet for spørsmål og kommentarer fra salen.
En av de som tok ordet var Lill-Karin Elvestad fra Paasivuono/Balsfjord.
– Takk for et viktig innlegg. Det Lavangen kommune har gjort er noe mange kommuner i Troms må gjøre, å ta den prosessen.
Hun sa at hennes egen kommune, Balsfjord, har vært flinke i fornorskningsklassen, såpass at man sikkert har fått premie for det opp igjennom tiden.
– Men nå begynner vi å skjønne at det kanskje er noen andre historier her også.
Lill-Karin Elvestad er historiker, sakprosaforfatter og journalist, som i 2025 slapp ny bygdebok for Balsfjord og Malangen. Hun er også leder av Fortidsminneforeningen i Troms. Bildet er tatt i forbindelse med Gakki tour 2026. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Deretter gikk Elvestad noe mer kritisk til verks.
– Jeg tenkte på én ting. Du startet med å vise til kommunevåpnet med de tre; det kvenske, det norske og det samiske. Men så avsluttet du med den vekta med kun det samiske og norske, påpekte hun, og fortsatte:
– Det jeg tenker om det er at forsoning ikke bare handler om hva som skjedde med det samiske og det kvenske mot det norske. Det handler også om forsoning mellom samisk og kvensk kultur og historie.
Elvestad hevdet at man nå ser en polarisering, ganske store debatter og mange såre følelser rundt disse tingene.
– Vi må være forsiktige med at det ikke blir en kamp om fortellingen mellom det samiske og det kvenske. Så husk det, hvis du skal ha de tre med, så må det gjelde det siste aspektet også, sa hun.
Mye å jobbe med
Lavangen-ordfører Hege Myrseth Rollmoen fikk så anledning til å svare.
– Det er veldig fint at du stiller det spørsmålet, startet hun.
– I går kveld da jeg satt og skulle gjøre dette ferdig, så så jeg på vektskåla og tenkte «hvor er det kvenske?», sa hun, og la til:
– Det er faktisk slik i dag. Hvor ble det kvenske av? Vi har ikke vært like flinke til å ta vare på det, erkjente hun.
Hun sier at hun skulle ønske man var kommet lengre på den fronten.
– Jeg skulle ønske vi hadde mer, og at vi en dag kan komme like langt med det som med det norske og det samiske.
Rollmoen sier at de derfor helt klart har veldig mye å jobbe med når det gjelder det kvenske.
– Og jeg burde kanskje sagt noe om det i innlegget også.
Les mer fra seminaret på Dyrøy:
