Piirustus: Wilfred Hildonen

 

«Sånn sett har denne navnesaken igjen fått kravlet de realpolitiske fakta ut av treverket.» • «Siihen laihiin tämä nimiassii oon taas uuđesti nostanu pinthaan reaalipoliittiset faktat.» Ruijan Kaikus kommentar for november.

 

Oversatt til kvensk av Eira Söderholm

 

Hvorfor?

I praksis har Sametinget anledning til å stoppe mye velment og fint. Inkludert rettmessige eldgamle stedsnavn på andre sine språk.

I vårt tilfelle kvensk. Noe de klarte ved å prøve å sette ny norsk rekord i paragrafrytteri. Norske lover er gode å ha, de kan av og til brukes til noe.

Det rare er at det var ingen tilfeldig kven fra gata som sendte inn forslag om Kaarasjoki og Koutokeino. Det var Språkrådet. Altså dem som før føltes som en slags nasjonalt oversvevende institusjon, og som nå føles som et vanlig noksagt kontor.

Men det har vi alltid sagt, at samefolket er et dyktig folk. De får saker og ting gjort, inkludert høvle ned kontorer sørpå, men det vi stusser over, er hvordan det er bra for deres eget folk å forhindre at også kvenfolket får sine godkjente navn for to av samefolkets viktigste steder?

Vi har klødd oss i hodet, uten å finne annet svar enn akkurat det: «To av samefolkets viktigste steder.»

Sånn sett har denne navnesaken igjen fått kravlet de realpolitiske fakta ut av treverket. Bak fasaden kjøres det iskald proteksjonisme.

Alltids greit å vite, særlig når Sametinget igjen kler på seg smilet, åpner porten og melder at de skal drasse med seg en eller annen kven for å synliggjøre du store all verdde pluss framføre tre-stammers-møte-mingling rundt bålet. Så klart i lag med flest mulig statsråder og pressefolk, det hele innhyllet i eksotisk røyk og sikkert en tjoret kjørerein i kulissen.

Fordi da kan vi for vår del glede oss enda mer over det vi i stedet skal gjøre den aktuelle dagen. Noe mindre falskt, se på Youtube for eksempel.

Så der har vi det. Skuffelse på skuffelse, og igjen fra egen forbrødret rekke. Trodde vi.

Eller, vi gjorde jo ikke helt det da. Fordi også våre smil skjuler hva vi innerst inne lenge har følt. Skuffelsen. Våre åpne dører har neppe bunnet kun i kvensk naivitet, de har også bunnet i ekte tro og forhåpning.

Om at slik raushet er til forsoningsbeste for våre to stammers møte.

Og alt det våset der.

Miksi?

Saamentinka pystyy käytänössä toppaamhaan paljon hyviä ja fiiniä assiita. Niin ko kans ikivanhoita paikannimmii muila kielilä, perustamatta ette niilä oon olemassaolhoonsa legitiimi oikheus.

Tässä taphauksessa se kieli oon kvääni. Het menestythiin hyvin hommssa sauttaat paragraafinrakastaajan uuđen Norjan rekortin. Norjan lait oon hyvät olla olemassa, muutamisti net saattaavat olla hyöđyksiki.

Tässä oon se kummalisuus ette nyt se ei ollu kuka tahansa kađuntallaaja joka lähätti ehđotuksen nimistä Kaarasjoki ja Koutokeino. Ei, se oli Kieliraati. Siis se mikä varhemin vaikutti ette oli yhđenlainen ylimäinen kansalinen institusuuni, mutta nyt ette se oon mikä tahansa pahanpäiväinen konttuuri.

Mutta niinhän met olema tasan sanonheet, saamelaiset oon flinkit ihmiset. Net saavat tehtyksi vähän mitäki, niin ko esimerkiksi saksituksi matalaksi etelän konttuuria, mutta sitä met ihmettelemä ette mitä se auttaa heän ommaa väkkee ko estäävät kvääniväkkee saamasta niitten ommii nimmii hyväksytyksi kahđele saamelaisten tärkkeimälle paikkakunnale?

Olema kraapinheet päätämä, mutta emmä ole hoksanheet muuta vastausta ko justhiin tämän: ”Kaksi saamelaisten tärkkeintä paikkakunttaa.”

Siihen laihiin tämä nimiassii oon taas uuđesti nostanu pinthaan reaalipoliittiset faktat. Fasaadin takana ajethaan jääkylmää protektionismii.

Se oon hyvä tiettäät, erittäinki ko Saamentinka taas veđästää naamalensa hymyn, aukaistaa portin ja sannoo ette het kyllä koskoovat myötä jonku kväänin ette näytettäis kunka hyvvää pattaa het oon värttiin kansa, ja esittäävät kolmen kansan minglausta valkkeen ympäri. Ja tietenki sillä mallila ette myötä oon mahđolissiiman paljon staatinraattii ja pressiväkkee, ja tämä kaikki käärittynnä eksoottisheen savvukonthoon ja kulissiissa ajoporo rihman päässä.

Sillä ette silloin met omasta puolestamma saama iloita vielä enämen siitä mitä sen sijhaan saatama sinä päivänä tehđä. Jotaki vähemän falskii, niin ko esimerkiksi kattoot Youtubee.

Niin ette siinäpä se. Pyttymys pettymyksen pääle, ja taas meän oman veljeskansan puolesta. Niin ko luulima.

Tahi, emmähän met juuri sitä luulheetkhaan. Sillä ette meiđänki hymyn alle lymmyy se mitä met sissiimässämä jo kauvoin olema tuntenheet. Pettymys. Meiđän aukkeimiitten ovviin syynä oon tuskin  ollu pelkkä kväänimäinen naiivisuus, niitten syytä saattaa hakkeet siitäki ette tođesti olema uskonheet ja toivonheet.

Nimittäin sen pääle ette avvomielisyys oon paras sovintopohja meiđän kahđen kansan kohtaamisele.

Ja muuta semmoista pumpulipuhetta.