Fra venstre ser vi Åsne Eldøy, Sylvia Henriksen og Sara Kollstrøm Heilevang. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)
At forfattere har en historie å fortelle er nokså logisk, men visste du at det samme også gjelder mange kunstnere?
Maureen Bjerkan Olsen og Arne Hauge
– Mitt verk begynte da jeg i flere perioder var i Varanger og jobbet, sier Åsne Eldøy, kunstner fra Bergen som jobber med bilde og installasjon.
Under Kvenfesten i Bergen stilte hun ut sitt 2024-verk «Lagvis og på skrå», men i ny versjon. Verket inngikk i festivalutstillingen «Kulkukala / Vandrefisk», en gruppeutstilling kuratert av Bergen-baserte Sara Kollstrøm Heilevang. Tekstil- og installasjonskunstner Sylvia Henriksen fra Kabelvåg var også med, det samme var kunstnerduoen Eili Bråstad og Benedict Beldam, begge kjente navn for lesere av Ruijan Kaiku.
Det var under sitt opphold i Varanger at Eldøy så utstrakt bruk av blant annet jekkestropper, altså flate bånd som brukes til å stramme fast gjenstander, noe som føyde seg fint inn i hennes generelle bevissthet og interesse for såkalte postindustrielle steder. Steder hvor det før i tiden har vært gruvedrift og annen industri.
– Jeg besøkte også Syd-Varanger gruver, og fikk hentet ut noen steiner. Dette var stein som regnes som uverdifulle i gruvesammenheng, men jeg tok dem likevel med meg. I håndbagasjen på flyet tilbake til Bergen, smiler kunstneren.

Åsne Eldøy Kombinerer kvenskinspirert jekkebånd med tilsynelatende uverdifull stein. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)
Vel hjemme fikk de seg en grundig omgang med pussing og polering, noe som gjorde at også disse «uverdifulle» steinenes iboende verdi ble synlig. Tilbake i 2022 hadde hun også lært seg kunsten å lage komagbånd og andre vevde produkter ved hjelp av den lille og typisk kvenske grindveven, så til Kvenfesten stilte hun ut noe så praktisk og annerledes som steiner og bånd i kombinasjon.
– Jeg har laget en kopi av et et slikt jekkebånd, der stoffet er grindvevd og hvor steinene ligger og vugger i båndet, opplyser hun om verket sitt.
Kunstnerkollega Sylvia Henriksen stilte med to verk. «Etnisitet blandet» og «Livbøye.»
– Det er tekstilskulpturer, som kan se ut som redningsutstyr. De er påført broderier, vevd bånd, paljetter, og den ene er iført palestinaskjerf. Det har mange identitetsmarkører, forklarer Henriksen.
– Hadde du en klar plan, eller ble verket til etter hvert?
– Ideen kommer først, og så utvikler det seg underveis. Jeg har alltid en historie jeg vil fortelle.
– Hva var historien her?
– Etnisitet blandet handler en del om min egen identitet. Min far er fra Nordreisa, så det handler om de tre stammers møte og et ønske om å vise fram den flerkulturelle delen av meg selv, svarer Henriksen.
Sara Kollstrøm Heilevang har kuratert utstillingen, altså valgt ut kunsten og sørget for at den blir faglig godt presentert for publikum, og lar oss vite at flere hensyn måtte tas. Først og fremst at utstillingen skjer ved en flytende sauna, Laugaren.
– Men det er samtidig et veldig passende utstillingsrom for det kvenske folket. Mellom land og vann, litt begge deler, så jeg valgte ut verk som jeg føler sier noe om solidaritet, samhørighet, fellesskap, utenforskap, og med material som trekker linjer til mange typer historier, forklarer hun.
– Et flytende verk på en flytende utstillingsplass, det er mange lag i dette. Vi er veldig stolte av dette, den største utstillingen med kvensk kunst hittil i Bergen. Så med all beskjedenhet har dette faktisk historiske undertoner, sier kurator Kollstrøm Heilevang.
Vi tar med at Eili Bråstad og Benedict Beldam stilte med et videoverk inne i selve badstua. «Liikkuuva / Flytende» heter det.







