Bør Halti hete Halti eller Sokkeritoppi? Den kvenske stedsnavntjenesten tilrår foreløpig det siste. (Foto: Arne Hauge)

 

 

I saken om hvor vidt nordlysfjellet i Alta bør hete Halti eller Sokkeritoppi, sendte Ruijan Kaiku i sommer en rekke spørsmål til kvensk stedsnavntjeneste. De valgte å svare i form av et leserinnlegg, som du kan lese her.

 

 

I Ruijan Kaikus artikkel På kartet står det «Halti» blir den kvenske stedsnavntjenesten i Språkrådet anklagd for «å arbeide i mot viktige kvenske stedsnavn» når vi har gitt foreløpig anbefaling om Sokkeritoppi som kvensk navn på fjellet Halde i Alta kommune, og det argumenteres med grunnlag i et kart tegna av den finske presten Petri Hiltunen i 1998 at korrekt kvensk navn på fjellet må være Halti. Vi har en del kommentarer til dette.

1. Det heter seg at man ikke skal forandre terrenget for å få det til å stemme med kartet. Hvis terreng og kart ikke stemmer overens, så er det kartet som er feil, og terrenget som er fasit. Slik forholder det seg med stedsnavn og kart også. Et kart er ikke fasiten på hva som er de riktige stedsnavnene, fasiten finner vi derimot hos lokalbefolkninga på stedet, gjennom å studere hva slags stedsnavn de har brukt opp gjennom tidene. Hvorvidt navnene på Hiltunens kart stemmer, er avhengig av om han har brukt kilder med gode kunnskaper om navn i Alta, og hvor nøye han har forholdt seg til disse kildene.

En forsker som har gjort et formidabelt arbeid med stedsnavn i Alta-området, er Eira Söderholm. Hiltunen har ført henne opp som kilde for kartarbeidet, og som Ruijan Kaiku også skriver, kan Söderholm bekrefte at Hiltunen tok kontakt med henne om navnene i Alta. Men Söderholm skriver også (i en e-post til den kvenske stedsnavntjenesten og artikkelforfatter Arne Hauge etter at artikkelen kom på trykk) at hun i sitt arbeid ikke har kunnet dokumentere noe annet navn enn Sokkeritoppi på fjellet. Hun anser det som sannsynlig at Hiltunen har basert navnet Halti på det norske navnet Halde, men poengterer at Halti ikke er dokumentert i Alta. Hun har sjekka alle kilder hun har tilgang til.

2. I artikkelen blir arbeidet vårt slått i hartkorn med fornorskingspolitikken, «der mange kvenske stedsnavn ble forsøkt visket ut eller retusjert til norsk». Denne koplinga er klart urimelig. Det vi arbeider for, og som ligger i mandatet vårt, er det stikk motsatte. Men vi aner også at det som enkelte opplever problematisk, er at Sokkeritoppi låter norsk. Som vi skreiv i en kronikk i Ruijan Kaiku i februar, er de norskklingende kvenske stedsnavnene ikke noe dårligere eller «mindre kvenske» enn andre kvenske navn. De er en del av arven fra ei tid da mange mennesker i Troms og Finnmark snakka både kvensk, norsk og samisk og språkene stadig lånte ord og navn av hverandre. Sokkeritoppi er for øvrig like finskklingende som det er norskklingende, for på finsk finnes det tilsvarende navnet Sokeritoppa, og det er brukt som stedsnavn 40–50 ulike plasser omkring i Finland.

3. Saksgangen etter at noen har reist sak for å få vedtatt et kvensk stedsnavn, er ukjent for mange. Prosessen starter med at vi i Språkrådet gir ei foreløpig tilråding, basert på den kunnskapen vi har tilgang til, bl.a. vårt arkiv med stedsnavn samla inn av finske forskere i 1970- og 80-årene, eller intervjuer som vi gjør sjøl med kvensktalende lokalpersoner i området der
navnet skal på plass – for som sagt, det er der fasiten finnes. Når vi så i neste omgang får kommunen til å gjennomføre ei offentlig høring om navnet, er nettopp et av hovedpoengene at vi ønsker innspill fra lokalmiljøet, om de har opplysninger vi mangler om stedsnavnet, og om de kjenner til andre kvenske navn som har vært brukt om samme sted. I lys av de innspillene vi får, og den kunnskapen vi har fra før, kommer vi så med ei endelig tilråding etter høringa.

Sokkeritoppi er altså for øyeblikket bare ei foreløpig tilråding fra oss og ikke noe vi har satt to streker under. Det blir derfor misvisende å framstille det som om vi er motstandere av alternative svar. Men vårt mandat er å bevare den kvenske kulturarven, så vi kan her bare tilrå navn som har vært i tradisjonell bruk på kvensk. Som nevnt er ikke Hiltunens kart godt nok i så måte. Vi kan ikke se at han har hatt kilder som godtgjør at Halti har vært et tradisjonelt kvensk navn på fjellet. Sjølsagt er vi fortsatt åpne for nye innspill om samme eller tilsvarende navn, om noen i Alta har flere opplysninger. Hva som kommer til å bli vår endelige tilråding i saka, kan vi uansett ikke si noe om før høringa er over.

 

Seniorrådgiver Pål Eriksen og navnekonsulent Irene Andreassen i den kvenske stedsnavntjenesten