Elisabeth Seppola Simonsen. (Foto: Privat)
Flere hundretusener kan ha fått med seg kunstverket som hun og resten av kunstnergruppa Jokiroikka hadde utstilt på Deichman Bjørvika i 2023.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
Det er ikke så mange som kan skryte av å studere kvensk på universitetet sammen med sin egen tvilling og sin mor. Høyst trolig er det kun to som kan det: Elisabeth Seppola Simonsen og den andre tvillingen, M. Seppola Simonsen.
Tvillingene utgjør også, sammen med Maiya Syrstad Jervijervi, den kvenske kunstnergruppa Jokiroikka, som fra tid til annen har vært omtalt i Ruijan Kaiku.
Les også: Hundretusener får se ung kvensk kunst
I 2023 har de hatt kunstutstillingen «Vasravirthaan» (motstrøms) utstilt på selveste Deichman Bjørvika, og på forhånd ble det estimert at hele 400 000 mennesker ville komme til å se den.
På toppen av disse tingene har Elisabeth, som er den vi har intervjuet til artikkelserien Joulupraati, fått prøve seg i jobb hos Kvääniteatteri i året som gikk, nærmere bestemt som kommunikasjonsarbeider i ei midlertidig stilling knyttet til Buffy By-produksjonen. Det har gitt mersmak, skal vi få vite:
Elisabeth Seppola Simonsen. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Navn: Elisabeth Seppola Simonsen
Alder: 25
Bosted: Oslo
Sivilstatus: Enslig
Yrke/Annet: Student og kunstner, språk-/kommunikasjonsarbeider
– Hva er jula for deg?
– Jula er for meg den fineste tida i året. Jeg tilbringer alltid jula med familien, og synes det er den letteste tida å slappe helt av. I tillegg er jula et lyspunkt i en kald og mørk årstid, og den motiverer meg når året begynner å helle og ting virker mørke og uoverkommelige.
– Hvordan feiret du jul i år?
– Jeg feiret jul sammen med mamma og søsknene mine på Kjose i Larvik. Som mange kanskje så på nyhetene ble vi hardt rammet av snøstormen som herjet på sørlandet, og det ble mye måking og brøyting!
– Hva spiser du helst til julemiddag?
– Vi er en pinnekjøttfamilie, slik som nordlendinger flest, men jeg er vegetarianer. Mamma har laget en fantastisk god nøttestek de siste årene, og det ble det i år også. Den spiser jeg med klassisk pinnekjøtt-tilbehør, og hvis jeg skal være ærlig er jo kålrabistappen den beste delen av middagen uansett.
– Har du/dere en spesiell eller viktig juletradisjon?
– Som mange andre pynter vi treet og ser Kvelden før kvelden på lillejulaften, og Askepott på selve dagen. Vi spiser også grøt på lillejulaften, men for noen år siden sluttet vi med mandel i grøten, siden det bare er mamma som liker marsipan – vi begynte derfor å late som om mamma fikk mandelen, slik at hun alltid kan spise marsipansgrisen. Vi liker også å se fantasyfilmer sammen i romjula, i år så vi alle de utvidede utgavene av Ringenes Hærre, pluss alle Hobbiten filmene på en liten uke.
– Hva kommer du til å huske aller best fra 2023?
– I 2023 begynte jeg, tvillingen min og mamma på kvensk årsstudium i Tromsø. Det har vert en fantastisk opplevelse å gjøre sammen, og jeg som elsker å lære språk har kost meg skikkelig på samlingene. Jeg fullførte også masteroppgaven min om utfordringer til kvenske oversettere ved UiA i fjor vår, og jeg er veldig stolt av det.
– Årets kvenske opptur for deg?
– I 2023 fikk jeg muligheten til å jobbe med Kvääniteatteri. Det var en helt super opplevelse, med en kjempefin gruppe mennesker som virkelig inspirerte meg. Jeg fikk også stilt ut skulpturen Vastavirthaan sammen med Jokiroikka på Deichman rundt Kvenfolkets dag – det var veldig stort.
– Årets kvenske nedtur?
Det har vært et utrolig positivt år for meg når det kommer til det kvenske, og jeg har lite å utsette. Men om jeg må velge noe vil jeg nok si at jeg synes regjeringen skulle ha tatt Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport mer på alvor og iverksatt forsonende tiltak så snart som mulig. Jeg er likevel håpefull for hva 2024 bringer.
– Har du vært på noen kvenske festivitaser / tilstelninger i 2023?
– Jeg har vært så heldig å ha vert på flere. Jeg har jo jobbet med teateret og derfor vært med på premierefesten på Halti som var fantastisk. Jeg var også på arrangementet i forbindelse med Kvenfolkets dag på Deichman Bjørvika, som jo var et resultat av at både vi i Jokiroikka og Åsne Kummeneje Mellem stilte ut skulpturer der. I etterkant av skulpturen holdt jeg wrokshop i veving med grindvev på festivalen Stoppested verden, sammen med M. Seppola Simonsen og musiker Trygve Beddari. Det var utrolig gøy.
– Har du et favorittord eller frase på kvensk?
– Jeg har nok mange, men jeg er veldig glad i uttrykk man ikke har på norsk. Jeg liker «Mitä hä?» som betyr «hva hæ?» – et uttrykk som godt oppsummerer min holdning til den kvenske grammatikken. Jeg må jo kanskje også nevne «Vastavirthaan», altså «motstrøms», siden jeg synes dette ordet så fint utrykker den kvenske motstandsdyktigheten.
Kunstnergruppa Jokiroikka består av Elisabeth Seppola Simonsen, Maiya Syrstad Jervijervi og M. Seppola Simonsen. (Foto: Privat)
– Har du en kvensk favorittbok eller favorittsang?
– Jeg kan jo ikke svare noe annet en M. Seppola Simonsens Hjerteskog // Syđänmettä. Jeg kjenner meg så godt igjen i det boka beskriver og synes den er fantastisk fin. Jeg synes også mye tradisjonell musikk er veldig fin, men ønsker meg gjerne ny samtidsmusikk på kvensk. Kanskje det blir neste prosjekt?
– Er det noen kommuner, institusjoner, organisasjoner eller personer som imponerer eller motiverer deg litt ekstra når det kommer til det kvenske, og hvorfor?
– Jeg synes Mikko (Mikhail) Vorono fortjener mye heder. Han er en helt utrolig flink kvensklærer med mye engasjement og motivasjon som smitter. Han er nok grunnen til at nesten alle vi som startet på kvenskstudiet fremdeles henger med. M. Seppola Simonsen, min tvilling, er også en person som jobber utrolig hardt med det kvenske, og som motiverer meg personlig i veldig stor grad til å jobbe videre med kvensk kultur og kunst.
– Sist men ikke minst vil jeg si at den jobben som Kvääniteatteri gjør er så utrolig viktig. Det er bare to personer som jobber i administrasjonen av teateret, og de jobber døgnet rundt for å forsikre at kvensk kultur når ut til alle.
– Har du noen nyttårsforsett?
– Jeg har mange. Men først og fremst vil jeg drive med kvensk kunst, og lære meg mer kvensk språk – det er mine største prioriteter i året som kommer.
– Hva er din formening om nyttårsraketter?
– Som hundeeier synes jeg virkelig ikke noe om dem. Jeg vet de er fine, men synes verken prisen eller forsøplingen er verdt det. Jeg tar til takke med stjerneskudd.
– Har du noen håp for kvensaka i 2024?
Masse! Jeg kan virkelig se den jobben som gjøres for at kvensk kultur skal fortsette å vokse og bevares, og synes ting går i riktig retning. Det hadde ikke skadet med flere midler fra statens side, men det er en annen sak.
– Har du planer om å gjøre noe / bidra på noen måter for kvensaka det kommende året?
– Som mange andre kvener på kunstarenaen har jeg tusen prosjekter i hodet, men for liten tid til alle. Jeg vil gjerne bidra på flere arenaer, og kommer til å jobbe for å bevare språket og synliggjøre kulturen. Jeg kan jo nevne at det blir flere workshops i året som kommer, og Vastavirthaan skal en tur innom Alta Museum i mars.
Les også:
