Helene Lane har et håp om at det kvenske språket ikke skal dø ut. (Skjermbilde Likestillingssenteret KUN)

 

Helene Lane, Astrid Serine Hoel og Kai Petter Johansen har bidratt til «Kjenn oss»-prosjektet i regi av Likestillingssenteret KUN.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

«En rapport fra NIM – Norges institusjon for menneskerettigheter fra 2022 viser at det er svært lite kunnskap i den norske majoritetsbefolkningen om våre nasjonale minoriteter og urfolk, og også mange fordommer. Det skal denne nettsatsingen gjøre noe med.»

Det skriver Likestillingssenteret KUN på sin facebookside 14. desember, i forbindelse med lanseringen av den nye ressurssiden deres som har fått navnet «Kjenn oss.»

Ressurssiden er fylt med blant annet podkaster, filmer, bilder, en historisk tidslinje og øvrige ressurser.

Kvenske bidrag

Det var i en kampanje på sosiale medier at KUN etterlyste personer som var villig til å formidle hvordan det er å tilhøre en av de nasjonale minoritetene eller ha urfolksbakgrunn i Norge i dag.

Mange av de som meldte seg, møttes på Romano Kher til et felles filmtreff høsten 2023.

Her ble 14 personer intervjuet, og i filmene deler de sine tanker om hva som er det beste med å tilhøre sin gruppe, hva de skulle ønske folk vet om dem, og ikke minst hva som er deres håp er for fremtiden.

Filmene finnes på denne lenken.

Blant disse finner vi Helene Lane og Astrid Serine Hoel som snakker om sin kvenske tilhørighet.

Trakk fram språket

Lane, som er utdannet lærer, sier blant annet at hun skulle ønske at flere visste at kvenene eksisterer og at kvenene var mer synlig.

– Mitt største ønske for framtiden for kvenene i Norge er at det kvenske språket ikke skal dø ut, sier Lane i filmen.


Astrid Serine Hoel. (Skjermbilde Likestillingssenteret KUN)

Astrid Serine Hoel, som mange av våre lesere vil kjenne fra Kvääniteatteri-scenen, lot seg også intervjue.

Hun skulle blant annet ønske at flere visste at kvenene har vært i Norge før Norge ble Norge.

– Mitt største ønske for framtiden er at vi skal ha bedre muligheter til å lære språket vårt, sier hun i filmen.

– Og så trenger vi å se og høre våre historier på film, på tv, på radio og på scenen, sier Hoel.

Før og nå

Også leder i Norske kveners forbund/Ruijan kvääniliitto, Kai Petter Johansen, har bidratt til prosjektet.

Dette som gjest i Likestillingspodden, som har vært på hjemmebesøk hos Johansen i Kätkänen/Kjækan i Kvænangen i Troms.


Kai Petter Johansen. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

I den om lag 40 minutter lang sendinga, som har fått tittelen «Kvensk historie- og nåtid», stilles det spørsmål om hva som er hovedtrekkene i den kvenske historien i Norge, hvem kvenene er og hva som har preget deres levemåte.

Podkastene finnes på denne lenken.

Dette, i tillegg til hvordan fornorskningspolitikken har virket inn, hvorfor landspørsmålet er så viktig, samt hvordan det står til med kvensk språk og kultur i Norge i dag, er spørsmål denne samtalen er innom.

«I hver av podkastene under finner du intervjuer med personer som, i tillegg til å selv ha bakgrunn fra den aktuelle gruppen, innehar stor kunnskap om historie, kultur og dagens situasjon», heter det av informasjonen på nettsiden.

«De har alle vært tilknyttet organisasjoner og/eller institusjoner som har og har hatt stor betydning for de ulike nasjonale minoriteter og samiske miljøer.»