Sonja Magnhild Nyby og Arne Hansen synes det er fantastisk flott at Liv-Annie Johansen arrangerer ukentlige kvenskpratekvelder i Lakselv. (Foto: Heidi Nilima Monsen)

 

Primusmotor for pratekveldene i Lakselv, Liv-Annie Johansen, stiller opp med sin spesielle pratekveld-kurv hver torsdag. 

 

Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no

 

Nå som høstmørket begynner å senke seg, har også de populære kvenske pratekveldene i Lakselv startet opp igjen etter sommerferien.

– Det var noen som allerede i juli begynte å mase, men det var jo litt tidlig siden mange var på ferie. Men nå er vi i gang igjen, og vi skal ha disse pratekveldene hver torsdag så lenge jeg lever, sier Liv-Annie Johansen. Det var hun som var med på å få i gang de ukentlige pratekveldene i 2012, og som siden den gang har vært en primusmotor for språkbevaringstiltaket.

– Bortsett fra når det er ferie skal jeg komme med den kurven hit, sier hun og viser til en kurv hun pleier å ta med på pratekveldene. Denne fyller hun med kaffe, smågodt, kjeks og en notisbok fylt med ulike tema, ord og begreper som de diskuterer på pratekveldene. Alt sammen er nyttige verktøy til å få praten til å gå -på kvensk.

Fast samlingspunkt

Liv-Annie forteller at det varierer litt hvor mange som møter opp på pratekveldene, men at hun selv stiller opp uansett vær og vind.

– Hvis det er stygt vær, så kan det hende at vi bare er to som kommer. Noen ganger er vi så mange som tolv personer, men det kan nesten bli for mye når alle vil prate kvensk samtidig. Da må jeg av og til slå i bordet og si at vi bare skal prate en om gangen, flirer Liv-Annie hjertelig.

Stemninga på pratekveldene pleier å være humørfylt og god. Det er den sosiale biten som er viktig, og det at man snakker kvensk så godt som man kan.

– Det blir mest til at vi snakker om dagligdagse ting. Jeg kan for eksempel be Sonja Magnhild finne på en setning på kvensk som handler om sko, og når hun har gjort det så bytter vi på. Vi pleier også å diskuterer hvordan man sier ulike ting, og vi opplever ofte at man noen steder i bygda kanskje sier ting annerledes enn andre steder, forteller Liv-Annie.

På pratekveldene er også rom for å fortelle historier fra gamle dager. Og rom for sang.

– En gang hadde Almar med seg trekkspillet, og da sang vi alle de gamle sangene som vi husket. Jeg skulle ønske vi fikk tatt dette opp på lydbånd slik at vi kunne bevart det til seinere, sier Johansen.

Bruker språksenteret

Pratekveldene holdes på det flunkende nye språksenteret i Lakselv.

– Det er helt fantastisk at vi har fått på plass et slikt senter. Her kan vi jo også møtes utenom pratekveldene, og det har blitt til at folk stikker innom når de ser at det er noen der. Og da snakker man gjerne kvensk, sier Sonja Magnhild som gjerne stopper innom språksenteret når hun er i sentrum.

– Jeg tror også at Lars på museet vegg i vegg er glad når vi kommer innom. Han snakker gjerne finsk med oss, sier hun.