Drar du til Vesisaari i festivaldagene, kan du se Ragnhild Margretha Taranger Krügers malerier utstilt. (Foto: Roar Bjørkhaug)
Skrivekonkurranse-medaljør Ragnhild Margretha Taranger Krüger har mange jern i ilden. Straks skal hun smykke Kvenfestivalen i Vadsø med sine egne kunstverk.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
Tittelen er «Sanat muorilta – ord fra mor.» En utstilling som åpner i Store Studio i Vadsø Museum – Ruija Kvenmuseum fredag 2. juni, hvor den blir stående ut hele Vadsø Kvenfestival.
Dette altså etter at Ragnhild Margretha Taranger Krüger startet året med en sterk andreplass i den kvenske skrivekonkurransen, før hun nylig bidro i forbindelse med oppsettingen av et historiske spel, nemlig «Lysefjordspelet om Pilt-Ola.»
– Så det stemmer nok at jeg har mange jern i ilden, bekrefter hun overfor Ruijan Kaiku.
Her kan du lese mer om Vadsø Kvenfestival 2023, pluss et intervju med festivalsjef Raymond Olufsen:
Skal ro i land konebæring og surdeigsbaking og mye annet artig
Nedtellingen har startet: Gleder seg til kvensk stor-festival
Når det gjelder Taranger Krüger, så bor hun i Forsand i Rogaland, men kommer opprinnelig fra Seines i Saltstraumen. Da er vi nær Bodø, slik at det er geografisk plassert.
Et mystisk språk
– Min mor het Mietinen og kom fra Vestre Jakobselv, og maleriene mine er en del av utforskningen av min kvenske familiehistorie. Mine oldeforeldre og tippoldeforeldre på morssiden kom fra det som nå er Finland, sier kunstneren og skribenten. Forfedrene og formødrene reiste til Finnmark for å få et bedre liv, hvor deres språk og kultur levde videre i generasjoner.
Maleri av Ragnhild Margretha Taranger Krüger. (Foto: Roar Bjørkhaug)
– Inntil fornorskningen nesten klarte å viske ut alle spor, sier Taranger Krüger, som har nevnte tematikk sentralt i sitt nyeste kunstprosjekt. Selv minnes hun at bestemoren snakket finsk på kjøkkenet hjemme i Vestre Jakobselv. Det hendte straks det kom naboer og slektninger på besøk. Barnebarnet sier at hun ble tiltrukket av dette mystiske språket som bestemoren og besøkende snakket seg i mellom, men at hun selv bare lærte seg noen regler og fraser av sin mor.
– Nå er det en kvensk vår på gang, folk vil ta tilbake språket, ta tilbake kulturen, gi den et nytt innhold. Jeg tilnærmer meg det tapte kvenske språket gjennom å finne setninger jeg husker fra mor og bestemor, og noen fra meg selv, jeg er også mor, sier Taranger Krüger.
Klipte opp gamle klær
Hun forteller at det er vadsøværingen Trygg Jakola som hjelper henne med å oversette de kunst-aktuelle tekstene til kvensk. Ved å jobbe med disse setningene i bilder, sier kunstneren at hun får dem inn i kroppen på en grundigere måte enn bare å lese i en bok.
– Bak ordene er det organiske mønstre som oppstår ved en intuitiv prosess med akryl og noen ganger collage og olje. Bokstavene er laget av gamle håndklær som jeg farger på forskjellige måter, sier hun om teknikken.
Kvener er fra gammelt av kjent for sin nøysomhet og arbeidsvilje, og nettopp gjenbruk og håndverk er viktige deler av kunstnerens morsarv.
– Både mamma og bestemor klipte opp gamle klær og vevde filleryer. De strikket, sydde, broderte og tovet. Jeg broderer også gjerne på bildene. Jeg lærer meg også kvenske sanger, og opplever det som en sterkt meningsfull handling. Jeg forsøker å si noe om identitet, tilhørighet og språk, som også gjelder langt utenfor det kvenske, avrunder hun.
Les også bidraget til skrivekonkurransen, det som Taranger Krüger skrev og som vant andreplass:
