Ole David Østli med sin rykende ferske bok, «Kongeskjøtene», som ifølge ham selv er starten på alt som heter gårdshistorie i Alta. (Kuva: Frank Halvorsen)

 

Han har tatt for seg eiendommer, slekter og stedsnavn i hele «Alten-Talvig Præstegjeld» fra 1775 til 1790, og har i prosessen gjennomgått hele 1600 eiendomsbeskrivelser. Aldri før har Alta-historien blitt beskrevet på denne måten.

 

Frank Halvorsen | Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

Saken er oppdatert 12. november: Ruijan Kaiku har fjernet avsnittet «Egen skatteklasse», som i hovedsak var sitert fra Altaposten. Dette grunnet tilbakemelding fra forfatteren om at det ikke var framstilt korrekt.

 

– Kongeskjøtene er de første dokumentasjoner på privat eiendom til jord i Finnmark. Før 1775 så var det omtrent ikke noe dokumentert eiendom. Det at man skulle ha private eiendommer i Finnmark var en beslutning som kongen gjorde nede i København.

Det sier den bokaktuelle forfatteren Ole David Østli, som har skrevet den blodferske boka «Kongeskjøtene», hvis lansering finner sted allerede førstkommende torsdag den 9. november. Det skjer fra klokken 18:00 på Alta bibliotek.

– Det var med kongeskjøtene at folk fikk privat eiendomsrett til den jorda som de brukte, der de bodde og hadde sine slåtter, sier Østli.

Slekter og bosettingsmønster

Det startet for cirka ti år siden. I prosessen har Østli gjennomgått hele 1600 eiendomsbeskrivelser, funnet ut hvor de lå og hvilke eiendommer de tilsvarer i dag. Men også litt om jordeierne selv og deres familie og slekt. Han har også registrert alle stedsnavnene som forekommer i beskrivelsene av eiendommene.

– Men egentlig er det slektsforskning – av alle slekter i Alta på 1700-tallet – jeg har holdt på med, sier forfatteren.

– Kongeskjøtene fungerer som en veldig god knagg å henge det på. Der kan man ta hver gård for seg og hver familie for seg, og satt inn i en geografisk sammenheng kan man se hvilke bygg de bor i, og hvordan de bor i forhold til hverandre.

Ofte er det slik at søsken bor på nabogårdene til hverandre, sier han, og gir et eksempel:

– I Øvre Alta bodde Henrich Olsen Lainio, tre sønner og én datter på rekke og rad rundt Steinfossholmen. Det er et veldig typisk mønster, sier Østli.

Mellom krig og kobber

– Kvenene bodde på denne tiden stort sett langs elva; på Elvebakken, Elvestrand, Holmen og Øvre Alta. Det er der de er konsentrert, sier han.

Østli snakker om tiden mellom «de to kvenske bølgene», som han sier.

– Første bølge kom rundt Den store nordiske krig. Noen kom før også, men da kom det en bølge. Det betyr at de som bodde i Alta på jorddelingens tid, når kongeskjøtene ble laget, var i stor grad folk som var etterkommere av dem.

Krigen han snakker om var en nordeuropeisk storkrig mellom 1700 og 1721, som ble utkjempet mellom Danmark-Norge, Sachsen-Polen, Russland, Preussen og Hannover på den ene siden, og Sverige under Karl 12. på den andre.

Den andre kvenske bølgen, en mye større bølge enn den første ifølge Østli, kom rundt kobberverkets tid. Kobberverket i Kåfjord var i drift i perioden fra 1826 til 1909.

– Da blir kvenene i perioder den største gruppen i hele Alta prestegjeld, sier han.

For å sette ting litt i perspektiv, så snakker vi om landets største kobberverk i 1840, og Nord-Norges første storindustri, ifølge Norsk kulturarv. Og Kåfjord, eller Kaavuono som det heter på kvensk, hadde en større befolkning enn alle finnmarksbyene til sammen.

Kvensk dominans

– Kvenene dominerer der de er, blant annet hvilke språk som snakkes i området. Det gikk mye på kvensk, jeg tror selv de norske på Elvebakken snakket mye kvensk, sier han.

– Det som kommer fram av språk i kongeskjøtene er stedsnavn. I hele Altadalen, Tverrelvdalen og Transfarelv er de aller, aller fleste stedsnavnene på kvensk, enten det er nordmenn, samer eller kvener som eier.

– Det har tydeligvis vært det dominerende språket i hele området langs elva og disse dalene, sier Østli.

Boken er rikt illustrert med fotografier og kart som viser hvor alle eiendommene lå og hvor de gamle stedsnavnene hører hjemme.

Fått god hjelp

Østli forteller at han har hatt god hjelp av Bjørn Bjørkmann hos Bjørkmanns trykkeri.

– Han har designet boken, vi har utvekslet ideer og han har gitt meg gode råd, sier han.

Boken inneholder en lang artikkel om alle kvenske stedsnavn i Altadalen og området rundt, og også her har han fått bistand:

– Stedsnavnkonsulent Irene Andreassen har fortalt meg hva alle disse navnene betyr og hvordan man ville skrevet det i dag, sier Østli.

Finnes ikke maken

Østli sier at boka hans er starten på alt som heter gårdshistorie i Alta.

– Det finnes ingen gårdshistorie før dette. Dette er det første skriftlige beskrivelsen av Alta på gårdsnivå.

Boken dekker hele det gamle «Alten-Talvig Præstegjeld», som det het på den tiden.

– Det er omtrent det som tilsvarer hele Alta kommune i dag.

 

Intervjuet med Ole David Østli kan høres i sin helhet på Ruijan Radio, torsdag 9. november klokken 11:00. Podcastsendingen vil bli tilgjengelig her på ruijan-kaiku.no, på Spotify og der du ellers hører podcast.