Kommunalsjef i Skjervøy kommune, Svenn Torneus, har tatt tilbake sitt kvenske slektsnavn. Til Ruijan Kaiku forteller han at han er stolt av sitt opphav. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
De ventet til alle i søskenflokken var klare, så tok oppvekst- og kultursjefen og hans søsken sitt kvenske slektsnavn tilbake i samlet flokk.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
– Det er det to grunner til.
Slik svarer oppvekst- og kulturskjef i Skjervøy kommune, Svenn Torneus, på spørsmål fra Ruijan Kaiku om hvorfor det var viktig for ham å ta del i den før omtalte bålsamtalen om kvener og identitet, som fant sted på Skjervøy sist mandag.
Les også: Paaskiviikko åpnet med konserter og bålsamtale
– Det ene er at jeg har den jobben jeg har, det andre er at jeg har det etternavnet jeg har.
Stolte av opphavet
Han forteller, slik det også ble gjort et poeng av i annonseringen av arrangementet, at Torneus er et etternavn fra Tornedalen.
– Jeg er egentlig født Johansen, men så har blant annet mine besteforeldre gått inn i slektstreet og forsket litt, og fant ut at det er der vi har vårt opphav.
Utfra funnene bestemte de seg for å skifte etternavn, forteller han, og så har den yngre garde fulgt på etter hvert. Det kvenske opphavet sitt anslår han at han har kjent til i om lag 20 år.
– Alle i vår familie er stolte av det opphavet vi har, og som jeg nevnte rundt bålet er jeg stolt av både det familiære opphavet, men også fra det området vi kommer fra, sier han, og føyer til:
– Nå kan ikke jeg si at jeg er fra Tornedalen, jeg er fra Nord-Troms og Skjervøy og veldig stolt over det, men så vet vi godt hvor røttene kommer fra. Det har naturligvis påvirket oss i noen grad.
En modningsprosess
På spørsmål om valget med å endre til et kvensk etternavn var vanskelig, svarer Torneus slik:
– Nei, på ingen måte.
Han sier at det handler om den forannevnte stoltheten til familien, og det faktum at bestefaren fant ut at han skulle ta det «ordentlige» familienavnet tilbake.
– Og så sa min far at han ville gjøre det, hvis vi ungene var med.
Han medgir imidlertid at det likevel var en liten modningsprosess.
– Det var fordi vi i vår lille familie ble enige om at vi skulle bytte navn hvis alle sammen var enige om det. Og da var det noen i søskenflokken som ikke var like rask på avtrekkeren som andre.
– Med respekt for hverandre så skifta ingen før alle var klar for det, og så gjorde vi det i lag alle sammen. Det var viktig for oss.
Han sier at alle fire søsknene synes navnebyttet var en fin ting å gjøre, også for deres avdøde bestefar.
– Jeg synes det er stas å bringe navnet videre, også med tanke på våre forfedre.
Han sier at han ikke har fått noen spesielle reaksjoner på at de tok det valget de tok, utover at mange kommenterer at navnet er fint.
– Jeg har vært sørpå et par ganger og hørt folk si at det er et staselig etternavn. Det synes jeg er kult.
Svenn Torneus. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Økende bevissthet
Ruijan Kaiku utfordrer Torneus på hvor viktig han selv tror det er at en liten kommune i Nord-Troms faktisk har en oppvekst- og kultursjef som er såpass bevisst det kvenske.
– Jeg tror det på sikt, hvis vi klarer å jobbe med dette og bruker tid på det, er positivt. Samtidig bruker jeg å si at vi i oppvekst- og kultursektoren har veldig mange ting vi jobber med, og det er ikke alt vi klarer å prioritere like mye bestandig,
Han erkjenner at dette kanskje ikke står fremst i køa i dag.
– Men jo mer vi har det i hodet og bevisstheten, desto oftere kommer det fram. Heldigvis er det kvenske og det samiske et satsingsområde for kommunene i Nord-Troms i fellesskap. Vi ønsker å få det mer inn i skolen. Det er fint, og en god start, sier kommunalsjefen.
– Og nå kommer det kanskje trespråklige skilt også i Skjervøy kommune?
– Ja, det gjør det, og det er også veldig positivt. En god start for å bygge på tradisjoner og historie som faktisk er i dette området. Og vi er seint ute, men det er nå engang bedre seint enn aldri.
– Og så blir det fint når vi forhåpentligvis får litt mer fokus på det i skolen og oppvekstsektoren også.
Én kvenskelev
– Under bålsamtalen uttrykte tidligere lærer, Nils Alm, en viss bekymring knyttet til for eksempel tilflyttede lærere som ikke kjenner til den lokale historien, kombinert med manglende informasjon om kvener i lærebøkene. Klarer man å få det ut i skolen, tenker du?
– Vi håper jo det, at vi kan jobbe såpass mye med det at det at vi klarer det.
Utover det kan Torneus, i kraft av sin stilling, fortelle at det er én elev på grunnskolen i Skjervøy kommune som har kvenskundervisning.
Selv om kommunen ikke har egen kvensklærer, og dagens undervisning foregår nettbasert, mener han at vitner om at noe positivt på gang.
– Nå tenker jeg det handler om å jobbe med omfanget av dette, og at det er det som er viktig framover, avrunder Torneus.
Les også:
