Hans Ulrik Wisløff. (Skjermbilde: ALI-filmen «Kongen i Altaelva»)
Ruijan Kaiku har spurt det kvenske ble tematisert i noen av de mange samtalene Hans Ulrik Wisløff og co hadde med Kong Harald.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
– Det kom noen tårer.
Det sier Hans Ulrik Wisløff når Ruijan Kaiku spør om hva han tenker rundt Kong Haralds bortgang.
Sammen med broren, Tor Kjetil Wisløff, eier han reiselivsanlegget Sorrisniva i Alattio/Alta, som i over tre tiår har hatt forbindelse med kongehuset.
Nesten hver sommer har Kong Harald tatt turen nordover og vært på laksefiske, og personlige vennskap har utviklet seg.
Det siste besøket
– Han var her siste gang i 2025, forteller Wisløff.
– Det var veldig hyggelig. Vi fikk mye laks, det må ha vært ett av de beste årene av de 35-36 årene han har vært her.
Han forteller at kongen så fram til denne sommeren også.
– Planen var at han skulle hit i år også. Men formen ble for dårlig, sier han.
Wisløff hadde likevel ikke forutsett at kongen skulle dø nå.
– Det var ikke det jeg hadde forventet. Men han var en voksen mann, fastslår han.
Historieinteressert
Ruijan Kaiku er interessert i Wisløff kan erindre hvorvidt det kvenske ble tematisert i noen av de mange samtalene med Kong Harald.
– Kongen er godt opplyst om det. For eksempel om de mange navnene som kvenene la igjen langs elva, forteller han.
Han forteller at de kunne sitte ute på terassen og snakke om ulike ting. Deriblant gamle navn som ikke var norske.
– Det var noe han var opptatt av. Han var interessert i alt som var gammelt.
Arkiivista/Fra arkiv: Kongen: – Flott at kvensk kultur og språk kommer fram igjen
Wisløff er selv historieinteressert, og kvenske aner har han også:
– Oldemora mi hadde tilgreining til Spildra og Skorpa. Hennes mor var kven, forteller han, og tilføyer:
– De fleste i Alta har kvensk i seg.
Poteito potato
Han peker blant annet på at mange kvener ble fastboende etter kobberverkstiden.
Selv er han ikke så vant med å bruke termen «kvensk.»
– Vi er vokst opp med å høre om «det finske», forklarer han.
Når vi snakker med ham, forteller han at han sitter og ser utover Sorisniva, en av de mange kjente kulpene langs Alattionjoki/Altaelva.
– Det ligger nærmest der jeg bor, og bærer jo et kvensk navn. Det betyr brusende strøm, hevder han.
Arkiivsta/Fra arkiv: Skal det hete Sorrisniva eller Sorisniva?
Det stemmer godt med det informanter, født på 1800-tallet, har fortalt. De har forbundet navnet med verbet sorista ‘surre, summe, bruse’, mens niva som regel viser til ‘stryk’.
Duser
Wisløff svarer litt forsiktig når vi spør ham om forbindelsen til Kongehuset vil opprettholdes.
Han forteller imidlertid at kongefamilien er godt kjent med Sorrisniva, og har brukt stedet i alle år.
– Kong Haakon var her i vinter, og Dronning Sonja var her i sommer, sier han.
Spørsmålet blir stilt også med tanke på det personlige vennskapet med den avdøde.
For det var det, bekrefter han:
– Broren min og jeg var så heldige at vi ble invitert til Slottet da kongen fylte 88 år. Det var stort for oss. Men vi var jo kamerater, eller «duser» om du vil.
Se også:
