Kristine lyd-kartla Børselv

Alle steder har en lydidentitet. Det gjelder bare å lytte. Kristine Hansen oppsøkte det kvenske i sin jakt på den stedegne lyden. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)

 

Til verket «Pyssyjoki» fikk trommelærer Kristine Hansen hjelp fra Terje Aronsen.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

– I juli i fjor dro jeg til Børselv og oppsøkte kvensk institutt. Jeg gjorde meg kjent med bygda som en kvensk plass, sier Kristine Hansen, trommelærer ved Alta kulturskole.

Hennes tredelte LydID-prosjekt handler om å lyd-identifisere tre steder med mye samisk eller kvensk kultur – med stedenes særegne lyder. Bakteppet er å blande tradisjonsmusikk med lydopptak fra den faktiske plassen. Pluss Hansens egen musikk, som hun lager «mens hun går», altså på stedet hun besøker. Hun har blant annet vært på Hestnes-fjellet, ved Porsangerfjorden og langs Børselva.

På steiner

– «Pyssyjoki» handler om den første familien som kom til Børselv. At de rodde fra Lakselv og over Porsangerfjorden, og at de gikk i land i Børselv, klatret Hestnes-fjellet og skuet utover bygda. Fordi Børselv har både vidde, hav og elv, så slo de seg ned, og bygda ble til og startet å vokse, forteller Hansen, som spiller mye elektronikk, men også det motsatte; nemlig på steiner håndplukket fra Hestnes-fjellet mens hun gikk der. Hun spiller også skarptromme og kantele og bruker en god del stemme.

– Musikken fremføres med en film i bakgrunnen som lages nå. Filmen tar utgangspunkt i musikken min og fremføres live av Eili Bråstad Johannessen, sier Hansen.

Jobbe hardt

LydID-prosjektet ble til via kunstnerstipend fra Samisk kunstnerråd. Første stykke er laget, det heter «Láhpoluoppal», nå står altså Børselv for tur.

– Stykket utvikler seg mot nåtid fra ei bygd i vekst til det motsatte; ei bygd som sliter med fraflytting og som må jobbe hardt både for bygda og bygdas kvenske identitet og kultur. Underliggende for hele komposisjonen er den kvenske identiteten – en stemme som ikke riktig når helt ut, men som må ut, sier Hansen.

Kristines komposisjon er basert på salmen «Mitt hjerte alltid vanker.» Hun fikk proff hjelp med teksten, fra kvenenes landsfader Terje Aronsen.

Beskjedent og enkelt

– Aronsen oversatte salmen til kvensk, og leste inn versene på kvensk for meg. Jeg bruker fire av dem fordelt i stykket, sier musikeren.

«Pyssyjoki» varer rundt 35 til 40 minutter, og avslutter med nevnte salme spilt beskjedent og enkelt på strenginstrumentet kantele.

– Jeg har blitt fortalt er kantele er som et kvensk instrument å regne, avrunder Hansen.