Sissel Anette Myhre, rådgiver i Tromsø kommunes stab for oppvekst, utdanning og kultur. (Kuva: Gro Stokke)
– Kvener er inkludert i arbeidet med kommunes Temaplan mot rasisme og diskriminering, men manglende finansiering hindrer tiltak.
Kjærstin Berntzen
kjaerstin@ruijan-kaiku.no
Det forteller Sissel Anette Myhre, rådgiver i Tromsø kommunes stab for oppvekst, utdanning og kultur.
Forslaget om kvenske forhold ble tidlig løftet inn som et eget punkt i Tromsø kommunens arbeid med Temaplan mot rasisme og diskriminering. Da midlene ble tildelt, fikk kommunen imidlertid beskjed fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) om at pengene ikke kunne brukes på dette.
– IMDi jobber med innvandrere, ikke nasjonale minoriteter. Derfor kunne vi ikke bruke midlene på kvener, sier Myhre.
Samiske interesser er likevel inkludert i planen. Ifølge Myhre skyldes det at samene lå til grunn for hele prosjektsøknaden.
– Vi fikk egentlig beskjed om at dette også måtte tas ut, men vi bestred det fordi avtalen allerede var inngått på det grunnlaget, og fordi IMDi var fullt klar over at samene skulle være med. Da vi ønsket å innlemme kvener, fikk vi ikke samme mulighet.
Mangler midler til tiltak
Selv om kvener har vært med i planarbeidet hele veien, begrenser manglende finansiering kommunens mulighet til å gjøre mer enn å omtale dem i planen.
– Muligheten til å samle inn kunnskap, gjennomføre utredninger og iverksette tiltak er svært begrenset uten midler, sier Myhre.
Nylig ble resultatene fra en ny undersøkelse om rasisme og diskriminering av kvener og samer lagt fram under et arrangement i Rådhusfoajeen i Tromsø. Her står Myhre på scenen under presentasjonen. (Kuva: Bernt Isaksen)
Hun peker på Tromsøs posisjon som møtested for tre stammer, i tillegg til en mangfoldig innvandrerbefolkning.
– Dette gir oss en unik mulighet til å se rasisme og diskriminering som et fenomen som går på tvers av befolkningsgrupper. Undersøkelsen viser at økt kunnskap om minoriteter gir mindre diskriminering. Hvis naboen din er same, venninnen din er muslim og moren din er kven, er sannsynligheten for at du diskriminerer andre lavere.
Mye av rasismen og diskrimineringen bunner i frykt for det ukjente. Det er litt som å være mørkeredd, vi frykter det vi ikke kjenner. Derfor trekker Myhre fram nettopp tiltak for å øke kunnskap fram som noe av det viktigste i arbeidet med kommunens temaplan.
Usynlighet kan også være diskriminering
I undersøkelsen som ligger til grunn for temaplanen, oppgir flest respondenter å ha observert diskriminering mot innvandrere, deretter samer. Færrest har observert diskriminering mot kvener.
– Det handler om ulik grad av synlighet. At kvener er mindre synlige blir ofte sett på som vellykket integrering, men usynliggjøringen kan også være en form for diskriminering, sier Myhre.
Hun peker på forenklede forestillinger om minoritetene, der samer ofte framstilles som et nomadisk reindriftsfolk, mens kvener omtales som bofaste jordbrukere på linje med nordmenn.
– Slike bilder bidrar til usynliggjøring. Det ser vi også i selvutslettende holdninger som «jaja, vi er kvener, men …».
Tromsøfolks inntrykk av kvenene er noe av det som har blitt undersøkt. (Kuva: Bernt Isaksen)
Avhengig av politiske prioriteringer
Temaplanen skal etter planen legges fram for politisk behandling til våren. Et av tiltakene som foreslås, er å sørge for økt kunnskap om kvensk historie og kultur i skolene i Tromsø.
– For å følge opp tiltakene må det settes av ressurser. Det handler både om finansiering og om at noen faktisk kan jobbe med dette, sier Myhre, og viser til at kommuneøkonomien i Tromsø er presset.
Hun peker også på at ansvaret for arbeidet ligger mellom ulike direktorater og departementer.
– Nasjonale minoriteter og urfolk ligger under Bufdir, innvandrere under IMDi, kultur under Kulturdepartementet og utdanning under Utdanningsdepartementet. Det gjør helhetlig arbeid krevende.
Klar til å starte
Ifølge Myhre trengs det minimum 500.000 kroner.
– Vi er klare til å starte når som helst, og både beskrivelse og anbud er ferdig utarbeidet. Dette er et felles ønske og en felles intensjon, sier hun.
Les også:
