– Det er mer som forener enn skiller oss

Tidligere NKF-leder Rune Sundelin var hentet inn som hovedtaler på Samefolkets dag i Alta. Foto: Heidi Nilima Monsen

 

Rune Sundelin snakket om viktigheten av samhold mellom minoritetene i nord under sin tale på Samefolkets dag i Alta. 

 

Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no

 

Da Alta Sameforening skulle finne hovedtaler til årets feiring av Samefolkets dag, falt valget på Rune Sundelin fra Alta Kvenforening.

– Det var veldig hyggelig å få lov til å holde tale på samenes store dag, sier Sundelin som for øvrig tidligere har vært leder i Norske kveners forbund.

Tett sammenvevd
Han sier at han egentlig ikke synes at det er spesielt rart at en person med kvensk identitetsbakgrunn taler på samenes store festdag.

– Samisk og kvensk historie og kultur er tett sammenvevd, og det er mye mer som forener enn det er som skiller oss. De fleste familier her oppe har også noe samisk i seg, også kvener. Samtidig har også de fleste samer litt kvensk i seg. Ofte er det bare de valgene våre forfedre og formødre gjorde, og de valgene vi selv gjør, som avgjør om vi fremstår og føler oss som samisk eller kvensk, sier han.

Han tror også at det felles arbeidet med Sannhets- og forsoningskommisjonen har gjort forholdet mellom samer og kvener mye sterkere enn det kanskje har vært tidligere.

– Kommisjonen vil nok også forene våre folk ytterligere, tror han.

Mange er begge deler
Under talen fortalte Rune Sundelin at når han har møtt blant annet samiske politikere, kulturpersonligheter og forskere, så har flere av disse i fortrolighet fortalt han at de for eksempel har en kvensk bestemor.

– Eller kanskje de sier at de har to kvenske besteforeldre. Da har jeg kunnet si tilbake at jeg også har samiske besteforeldre, sier Sundelin som stilte i sin egen kofte på Samefolkets dag,

– Jeg fikk kofte for 20 år siden, og jeg går med den når det passer. Det har nok vært noen kvener som har rynka på nesa når jeg har gått i kofte, men jeg trives både i kvendrakt og kofte. Og hvis man ser på gamle bilder fra Paulaharju så var kofte et plagg mange kvener gikk i før, sier han.

Sterk fornorsking
Sundelin bruker sin egen mormor som et eksempel når det snakkes om hvordan fornorskingsprosessen har virket inn på enkeltmennesker.

– Da Ivar Bjørklund ga ut bygdeboka om Kvænangen på 80-tallet, så var den skrevet nærmest som en kriminalroman. Han begynte med å fortelle om det trespråklige og flerkulturelle Kvænangen på 1800-tallet, så hoppet han til 1980 og påpeker at nå er plutselig alle blitt norsk, sier Rune og forteller at Bjørjklund nesten i kriminalroman-stil nøster opp det som er skjedd på de hundre årene for å finne ut hvor det ble av det samiske og kvenske på de årene.

– Men da den boka kom ut, var ikke min mormor spesielt glad. For der kom det samiske i familien frem, og det syntes hun var litt vanskelig fordi hun ønsket å være norsk. Vi diskuterte dette mange ganger, og til slutt så innrømte hun at forfedrene hennes og foreldrene var samisk, men hun var norsk. Og det måtte vi respektere, for det valget den enkelte gjør er ganske viktig, sier Sundelin.

Tap av språk
I talen påpekte han også hvor viktig språk er i alle kulturer, og ikke minst for minoritetskulturer. Også her bruker han seg selv og sin egen familie som et nærliggende eksempel.

– Min bestefar lærte tre språk da han vokste opp, og pappa lærte to språk hjemme. Mens jeg lærte bare ett, og det var norsk. Så jeg spør meg om vi er blitt rikere som nasjon de siste i disse årene og gjennom de tre generasjonene? Fra å være et trespråklig samfunn har vi gått til å bli tospråklig, og nå lærer de fleste bare ett språk hjemme, sier han.

Han sier også at språk er mer enn bare det å kunne snakke det flytende, og han forteller om da han gikk på snakkekurs i kvensk i høst, og fikk i oppgave å skrive ned alle de kvenske ordene han kunne.

– Jeg har aldri sett på meg selv som spesielt språkmektig, men det ble faktisk flere par A4-sider med ord jeg kunne. Da oppdaget jeg at det ligger en voldsom verdi i slik språklig kunnskap. Selv om jeg ikke kan føre hele samtaler på språket, gir disse ordene meg en forståelse av for eksempel det landskapet rundt meg, sier han.