Søstrene Johansen, som består av Sofie Flåtten og Elise Johansen, åpnet landsmøtet med musikki. (Kuva: Kjærstin Berntzen)
Med musikk, sterke historier og tydelige budskap er landsmøtet nå åpnet, og kampen for synlighet og anerkjennelse står i sentrum.
Kjærstin Berntzen
kjaerstin@ruijan-kaiku.no
Åpningen av landsmøtet fikk en stemningsfull start med musikalske innslag fra duoen Søstrene Johansen, bestående av Sofie Flåtten og Elise Johansen fra Ramfjord i Tromsø. De framførte låter fra «Nu de lea // rakas sisar».
– Det høres harmonisk ut, gjør det ikke?
Gjennom musikken viste de hvordan kunst speiler samfunn, kultur og politikk. I en av sangene forteller de historien om sin tipp-tippoldefar, «som var godt likt av staten, selv om han var både same og kven».
– Han skrev en lærebok for kvenske og samiske barn for å hjelpe dem med å lære norsk. Noen mener at vi har vært for snille med ham, mens andre mener vi ikke har vært strenge nok i sangteksten, forteller musikerne.
En annen sang tok for seg våren, sett gjennom øynene til en slektning fra Kildalen. For henne var det sikreste vårtegnet når samene kom over fjellet.
– Hun snakket kvensk, og de svarte på samisk. Det høres harmonisk ut, gjør det ikke? sier de fra scenen.
Avslutningsvis framførte duoen «Hyvän illan», der hele salen stemte i. (Kuva: Kjærstin Berntzen)
– En frustrasjon vi kjenner på kroppen
Forbundsleder Kristin Mellem løftet deretter fram de store spørsmålene for det kvenske arbeidet.
– Hva er vårt handlingsrom, og hva er den klokeste veien videre?
Hun pekte på at det er bred enighet om én ting: behovet for mer synlighet og anerkjennelse.
– Det kvenske er kraftig undervurdert. Det er en frustrasjon vi kjenner på kroppen.
Videre oppfordrer hun til å holde ut, selv om det kan føles som å gå i motbakke.
– Ett er sikkert: Utholdenhet trengs, men vi kvener har heldigvis sisu sinni – evnen til å tåle motgang uten å gå opp i liminga, sier Mellem.
Videre minnet hun salen om at kvener har en kraft som kommer landet til gode, og at utviklingen, til tross for utfordringer, går i riktig retning.
Forbundsleder Kristin Mellem understreket hvor avgjørende utholdenhet er. (Kuva: Kjærstin Berntzen)
– Pilene peker riktig vei, og interessen for det kvenske har eksplodert. Vi ser det blant annet på at kvendrakten har kommet ut av skapet, og stadig flere offentlige bygg flagger med kvenflagget.
Tre viktige saker
Hun beskriver arbeidet for kvensaken som både krevende og helt nødvendig, og løfter fram tre saker som har vært, og stadig er, særlig viktig for forbundet.
– Laksefiskesaken, der myndighetene nå har snudd og anerkjenner behovet for å få fram den kvenske delen av historien og kulturen.
Les mer her: «Et ledd i statens forpliktelse til å sikre urfolkskulturen»
– Kirkesaken, hvor kvener over tid har blitt holdt utenfor spørsmål om kvensk kirkeliv.
Tidligere i år ble det satt ned en midlertidig ordning for kvensk kirkeliv.
Les mer her: Veldig fornøyd etter kirkemøtet
– Navnesaken i Karasjok, som har møtt motstand fra Sametinget. Saken er ikke avsluttet.
Les mer her: Ny vending i stedsnavnstriden: Involverer departementet
«Utålmodig, men klok»
Avslutningsvis pekte Mellem på behovet for å være «utålmodig, men klok».
40 stemmeberettigede medlemmer er til stede, samt fem uten stemmerett. Landsmøtet er i gang.
Les også:
