Tromssan fylkinordfööreri Knut Werner Hansen  kattelee vanhaa vitjaa ja uskoo ette uusi fylkinkomuuni satsaa kväänin kielheen ja kulttuurhiin tulleevaisuuđessaki. Kuva: Liisa Koivulehto 

 

– Uansett hvilken styringsform som blir valgt, vil den kvenske satsinga bestå, mener den snart pensjonerte fylkesordføreren i Troms, Knut Werner Hansen (Ap).

 

Liisa Koivulehto
liisa@ruijan-kaiku.no

 

Han kom inn på fylkestinget i 1988 og har vært fylkesordfører de siste to periodene, fra 2011. Siden 2003 har fylkesordføreren i Troms derimot hatt en mindre rolle enn tidligere, siden Troms har hatt fylkesrådmodell som styringsform. Etter årsskiftet er han ute av fylkestinget, men kanskje litt oftere ute på havet og fisker.

 

Positive allerede før handlingsplanen

Hansen har fått laga en oppsummering av kvenske saker som Troms fylkeskommune har behandlet siden 2013.

– Kan være det er flere, men dette viser noen av sakene i hvert fall, sier han.

Der finner vi i alt 25 saker med positivt vedtak:

  • Fylkestinget i Troms støtter oppropet om at kvensk språk oppgraderes fra nivå II til nivå III i Den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk.
  • Tilskudd til Halti kvenkultursenter, Storfjord språksenter, Kvensk institutt, Itu kvensk teater og til utvikling og etablering av kvensk språksenter i Kvænangen.
  •  Navnesaker, skilting
  • Strategier, reformer og planer der styrking av kvensk språk og kultur er innbakt.

Siden 2017 har Troms fylkeskommune hatt en handlingsplan for kvensk språk og kultur. 

– En sentral pådriver for Handlingsplanen og for å løfte kvensk kultur, var Willy Ørnebakk som ble fylkesråd for kultur og næring høsten 2015. Det hadde jo skjedd ting før, men vedtaket var nok et løft, sier Hansen.

Handlingsplanen inneholder nesten 40 tiltak innen språk,  skole, kvensk i det offentlige rom samt kunst, kreativitet og kulturelt samarbeid. Finnmark fylkeskommune fulgte med en strategiplan.

– Intensjonen er å fortsette arbeidet med det kvenske også etter sammenslåinga,  forteller Knut Werner Hansen.

 

Endring i holdningene på 2010-tallet
Mye har endret seg siden 1997 da fylkespolitiker Anne Dalheim (SV) foreslo at det skulle opprettes et utvalg for å drøfte kvenske spørsmål og at fylkeskommunen skulle arrangere et årlig kvensk konferanse, på lik linje som en samisk konferanse. Forslagene fikk ikke stemmer fra andre, og fylkesordføreren den gang mente at kvenene var en sak for Finland.

Hansen kan ikke huske om det var noen spesiell sak som markerte en endring i holdningen, men han husker at folkeoppropet for oppgradering av kvensk var i hvert fall en vekker for de folkevalgte.

– Innstillingen for forhøyet vern for kvensk ble enstemmig vedtatt i 2014. Det hadde begynt å skje ting allerede året før, da Willy Ørnebakk var fylkesråd, men det store løfte kom etter at han ble fylkesrådsleder, sier Hansen.

I en notat om arbeidsoppgavene for ledelsen i den nye fylkeskommunen står det at det er nettopp fylkesrådslederen som skulle ha det overordna ansvaret for kvensk og samisk – hvis denne modellen blir valgt som styringsform.

 

Skrev flaggreglementet

Én sak husker Hansen han jobbet ekstra mye med: Flaggreglementet.

– Det var et problem med det formelle, på grunn av flaggloven. Det var ikke noen selvfølge at vi kunne også flagge med kvensk flagg. Vi måtte skrive et forslag til et vedtak hvor vi tolket flaggloven. Uten å ta for mye ære for det, æ skrev det sjølv, og det ble enstemmig vedtatt til og med. Der står det at «Det er og bestemt at det skal flagges på kvenfolkets dag 16. mars og Nordens dag 23. mars» og det står også at flagging med kvensk flagg ikke skal være avhengig av noe konkret arrangement.

Flaggreglementet ble vedtatt i november 2018.

Han forteller også at han har kvenske aner.

– Bestemor Johanna var fra Nordmannvika. Jeg er nokså sikker på at hun var kven. Og de som kjente min bestefar på Vorterøya i Skjervøy sier at han snakka kvænsk.

 

Fylkeskultursjef Ellen Østgård i Troms skal jobbe med kvenske saker også i den nye fylkeskommunen, men ikke som sjef. Foto: Liisa Koivulehto

Kvensk i DKS

I Troms har det vært et eget faggruppe som har leita og plukka ut produksjoner som skal inn i Den kulturelle skolesekken (DKS): litteratur, scenekunst, musikk, kulturarv og annet.

– Vi prøver å finne en kvensk produksjon hvert år. DKS har krav for kvalitet og profesjonalitet, og vi leiter systematisk.  Det er ikke mulig å glemme det kvenske, vi er mange som ser og leiter etter i et bredt spekter av produksjoner, forteller fylkeskultursjef Ellen Østgård, også hun med kvenske røtter fra Balsfjord.

 

Ikke vesentlige endringer

Fra årsskiftet får den nye Troms og Finnmark fylkeskommune et nasjonalt ansvar for kvensk. Fylkeskommunen skal blant annet overta forvaltninga av de kvenske midlene på  8-10 millioner kroner fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, som departementet selv delte ut tidligere.

–  Det skal lages en generell ramme om hvordan pengene skal brukes. Språksentre og andre som har hatt årlige bevilgninger tidligere, skal få midler som før. I tillegg kan man søke penger til andre formål, og det skal være to søknadfrister, også det som før, forteller rådgiver for kvensk og samisk, Lene Hansen i Troms fylkeskommune.

I tillegg til de statlige midlene har fylkeskommunene til sammen et par hundre tusen kroner som de kan dele til frie kvenske tiltak.

– Uansett styreform, vil den nye fylkeskommunen lage en ny handlingsplan for kvensk språk og kultur i løpet av 2020, sier Lene Hansen.

Kväänin ja saamen neuvonanttaaja Lene Hansen meinaa ette yli puolet toimista mitä oon Tromssan fylkinkomuunin kväänin toimiplaanassa oon aloitettu. Kuva: Liisa Koivulehto

Lene Hansen mener at av de ca 40 tiltakene i den nåværende handlingsplanen for Troms, er godt over halvparten startet eller avsluttet. Et av tiltakene er at kvensk språk skal vises bedre i det offentlige rom.

– Ambisjonen til den nye fylkeskommunen er at noe av nettsidene skal være på tre språk, neppe all info, men det som er relevant, presiserer Lene Hansen.

Arbeidet for trespråklig skilting i fylkeskommunale bygg er ikke kommet i gang.

– Jeg vet at det planlegges å skilte noen videregående skoler på kvensk, i all fall der det tilbys kvensk/finsk undervisning, men om noe mer skal skiltes må det sannsynligvis et politisk vedtak til siden det vil være et dyrt tiltak.

Vi har ikke funnet en løsning for å styrke og videreføre Kveeniluusit, sier Lene Hansen.

 

 

 

 

 

 

Valg av styringsform er en av de første sakene fylkestinget i det nye Troms og Finnmark fylkeskommune skal behandle på sitt første møte i Harstad denne uka.