Gladnyhet: Nordreisa kommune har vedtatt ti nye kvenske stedsnavn.
(Foto: Arne Hauge)

 

Men hva betyr egentlig de «nye» kvenske navnene?

 

Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no

 

Ti år etter at prosessen med flerspråklig skilting startet opp i Nordreisa, diskuterte kommunestyret igjen saken sist torsdag. Dette melder avisen Framtid i nord.

– Vi kjenner alle til begrepet tre stammers møte. Kvenske og samiske stedsnavn sammen med de norske vil bidra til større synliggjøring og ytterligere styrking av identiteten vår, sa Sigrund Hestdal (Ap) fra talerstolen. 

Allerede i 2009 ble det foreslått å skilte på norsk og kvensk i Nordreisa kommune, men dette ble nedstemt fordi politikerne ville ha med samisk også. Etter at saken ble sendt på høring til Sametinget, skal arbeidet ha stoppet opp. Da saken kom opp til behandling forrige uke var det ikke tvil om at politikerne mente det var på tide.

– Dette er en gladsak selv om det har tatt tid, men det er gjort et godt og grundig arbeid, sa Hestdal. 

Et enstemmig kommunestyre vedtok å ta i bruk parallellnavnene på disse bygdene og tettstedene: Hansinkenttä, Rässikäinen, Lumijänkkä, Kellari, Sappi, Isolahti, Aksuvuononhamina, Kivipahta, Sokkovuono og Nuora.

Det er ikke kjent når skiltene kommer på plass. Kommunestyret vedtok for øvrig at det skal jobbes videre med samiske og kvenske navn for Straumfjord, Oksfjord og Havnnes.

Dette er bakgrunnen for «de nye» kvenske stedsnavnene

Etter å ha slått opp de ti nylig vedtatte kvenske stednavnene i databasen Kvensk stedsnavntjeneste, får vi en forklaring på de ulike navnene.

Storslett/Hansinkenttä (Hánssagieddi): I følge databasen Kvenske stedsnavn kommer «kenttä» av eng, voll, og en tror at forklaringa til navnet er at det en gang har bodd en som het Hans her.

Sørkjosen/Rässikäinen (Reaššegeahči): Rässi er den kvenske betegnelsen for lav sjøstrand eller utleire. Om terrengordet rässi skriver Kvensk stedsnavndatabase at en informant (f. 1925) har sagt at «rässi on siinä että kun tämä̀ paisuu merì, tullee kuiva paikka rässiksi.”, som betyr «Rässi er der når sjøen flør, så blir det tørre landet til «rässi». Dette navnet finner man også igjen i blant annet Altabygda Rafsbotn som på kvensk heter Rässivuono, og som nettopp ligger innerst i en fjord som «går tørr» med utleire (rässi) ved fjærasjø.

Snemyr/Lumijänkkä (Muohtajeaggi): Kort fortalt betyr lumi snø, mens jänkkä er myr. Paulaharju skal ha skrevet «… Lumijänkä gård i myrkanten, där vintern brukade hopa gruvliga snömassor…» (Paulaharju 1928, 36). Kvensk Stedsnavntjeneste har også notert at «Ellers er det nok et spørsmål om det kvænske Lumijänkkä ikke opprinnelig har hett Lampi-jänkkä. Ca. 100 m sydøst av de gamle Snemyr-husene flyter nemlig Reisaelva like under fjellet og skyller i flomtiden over et berg som på norsk kalles Snemyrberget, men av de gamle kvænsktalende oppsitterne kaltes Lampijänkän-pahta, altså: Tjern-, Vass- eller Sump- myrberget.»

Kjelleren/Kellari (Geallir): Kellari er en grend i Reisadalen/Raisinvankka, opprinnelig en gård. Informanter har gitt to forklaringer på navnets opprinnelse til kvensk stedsnavndatabase: Det ene er at grenda ligger lavt i terrenget og er omgitt av store fjell, den kan minne om en kjeller, mens en annen informant (f. 1889) fortalte at det opprinnelige norske navnet har vært Kjilderen, og at det på stedet har vært kilder. Dette navnet har blitt galt oversatt til Kellari på kvensk. Samme informant sa at det nåværende norske navnet Kjelleren er igjen en oversettelse av det kvenske navnet Kellari.

Sappen/Sappi (Sáhppi): Sappi betyr ‘galle’. Om opprinnelsen til navnet har man gjettet seg til følgende: Sammen med Reisaelva danner Joselva et nes som har form av ei galleblære. Denne forklaringa mener stedsnavndatabasen likevel ikke er sannsynlig, og legger ved en forklaring på at Sappen var av de eldste og rikeste gårdene i Reisadalen. «Det var den viktigste gården i Øvre Reisadal. Den gamle hovedbygninga i Sappen står ennå, dvs. den såkalte Gamleskolen. I Sappenhuset var før skolen for Øvre Reisadal. Nå ligger grenda Sappen på områdene til den tidligere Sappen gård. Grenda er sentrum for Øvre Reisadal. Ennå lever fortellingene om de gamle som en gang bodde her, nemlig Pakkasenäijä (Pakkanen-gubben), Proti og Sapen Aatami (Adam i Sappen). Den siste bonden, Adam i Sappen, mistet gården sin. Nå er jorda delt på flere gårder. Folk fra gården ble kalt opp etter den, f.eks. Sapen Hilda og Sapen Agnes. Skrivemåten Sappi har status «foreslått» i SSR.»

Storvik/Isolahti (Látteluokta): Iso betyr stor, mens lahti er betegnelsen for vik og bukt. Bygda deler seg for øvrig i Ulko- og Sisälahti, eller Ulku- og Sisäpää, som på norsk blir Ytre og Indre Storvik.

Oksfjordhamn/Aksuvuononhamina (Olgogáddi): Vuonon kommer av vuono som betyr fjord, mens hamina er den kvenske betegnelsen for havn. Informantene til Kvensk stedsnavntjeneste har ikke vært kjent med hva forleddet Aksu- kom av, men en kan se sammenlignet med det samiske ordet for øks; ákšu.

Steinsvik/Kivipahta (Geaðgemohkki): Steinsvik ligger i et vidstrakt skiferområde, og navnet er sammensatt av terrengorden kivi, som er stein, og pahta som er betegnelsen for berg og fjellvegg. Navnet kommer antakelig av den bratte fjellveggen som reiser seg bak bebyggelsen.

Bakkeby/Sokkuvuono (Sinjárga): Bakkeby er en bygd som ligger ved Bakkebyfjorden, og i det kvenske navnet finner vi terrengord vuono, fjord. Om forleddet Sokku, skriver stedsnavntjenesten at det viser til sokkua og sokkuut som betyr «å synke» eller «å felle», og viser til måten tidevannet former sjølandskapet. Skrivemåten Sokkuvuono er vedtatt etter lov om stadnamn.

Rotsund/Nuora (Guohcanuorri): Rotsund er et sund mellom fastlandet og Uløya, og det kvenske navnet Nuora betyr rett og slett «sund i sjø».

Rotsundelv har ikke fått et kvensk navn. Det samiske navnet er vedtatt å være Cohkolatjohka.