BRA: På den nye veistrekningen i Manndalen i Troms kan vegvesenet skilte med et godt skilt. Et eksempel til etterfølgelse nå som samtlige skilter innen neste år skal være 3-språklige. (Foto: Arne Hauge)
Mye er gjort, mye gjenstår.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
Statens vegvesen har sagt at det vil koste mye penger, noe som ikke forhindrer at de erkjenner ansvaret for å skilte på 3 språk. Skiltmangelen på kvensk er mange steder påtakelig og svært lett synlig, slik som på fergeleiet i Olderdalen. Her holder det lenge med samisk foruten norsk, synes vegvesenet å mene.
DÅRLIG: Skiltet ved fergeleiet i Olderdalen mangler kvensk navn. Selv om lokalbefolkning og andre har gjort Statens vegvesen oppmerksom på mangelen. (Arne Hauge)
Ruijan Kaiku har forsøkt å få Statens vegvesen i tale om skiltet i Olderdalen, men så langt uten suksess. Men overfor NRK har regionvegsjef Torbjørn Naimak lagt seg flat, og sagt at staten og vegvesenet burde spilt en mer aktiv rolle med å få skiltene på plass. Stedsnavnsloven er brutt i mange år, men i løpet av 2019 skal skiltene på plass, slik at 120 steder fra Trøndelag og nordover skal få stedsskilt på kvensk og samisk i tillegg til norsk.
Regionvegsjef Torbjørn Naimak erkjenner at Statens vegvesen burde inntatt en mer framoverlent holdning i forhold til å skilte også på kvensk og samisk. (Foto: Arne Hauge)
Problemet var at vegetaten, i stedet for selv å ta initiativ til å skilte, overlot avgjørelsen om eventuelt skilt-behov til kommunene. Det førte til at svært få steder fikk samiske skilt, og enda færre på kvensk.
– Vi tar et krafttak nå, sier Naimak, som lover at riktig skilting skal være på plass til våren.
EN SELVFØLGE: I Børselv i Finnmark ser man vanskelig for seg noe annet enn skilt på 3 språk. (Foto: Arne Hauge)
