Minister Linda Hofstad Helleland på Alta-besøk for en tid tilbake, her sammen med Kvenstuas Bodil Andersen. (Arkivfoto: Arne Hauge)
«Skal det bo folk i nord så må man satse på folk som har kultur for å leve i nord,» skriver Rune Bjerkli på vegne av Kvenlandsforbundet. Bjerkli er sekretær i forbundet, og debattinnlegget deres kommer i forbindelse med at vi har fått ny minister på plass med ansvar for det kvenske og norskfinske.
I statsråd på fredag 24. januar fikk kvenene/norskfinnene en ny minister. I den forrige regjeringen var kvenministeren Monica Mæland. I Mæland sin tid som minister ble det gjort små fremskritt for Norges andre urfolk: Kvenene/norskfinnene.
En av de største bøygene for å vitalisere det kvenske og finske språket og den kvenske/norskfinske kulturen er det store spriket i statsbudsjettet mellom det staten bruker på samiske og kvenske/norskfinske tiltak. Forholdet mellom budsjettene til de finsk-ugriske folkegruppene har blitt verre og verre.
Både kvenske/norskfinske organisasjoner og samiske organisasjoner er interessert i at våre regionale etniske minoriteter med utgangspunkt i Troms og Finnmark etter hvert blir behandlet likeverdig av norske myndigheter. Det sier seg selv at når staten bruker 25 ganger mer på samiske enn kvenske tiltak i samme lite befolkede region så er det ødeleggende for kvener/norskfinner. Det blir som å få valget mellom å benytte seg av tog eller hestevogn mellom Oslo og Trondheim. De fleste tar toget.
Linda Hofstad Helleland har i sin forrige ministerpost vist seg å ha bein i nesa. Hun satte fokuset på ukulturen i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité som ingen andre har gjort tidligere. Blir hun den ministeren som tar tak i den folkerettsstridige forskjellsbehandlingen av de finsk-ugriske urfolksminoritetene?
Helleland er også Distriktsminister og en satsing på språket og kulturen til den kvensk/norskfinske urfolket kan ha store positive effekter på verdiskapning og samfunnslivet i den østligste del av Kongeriket i fremtiden. Skal det bo folk i nord så må man satse på folk som har kultur for å leve i nord.
Opp gjennom århundrene har både sjøfinner og sjøsamer langs kysten skapt store verdier for befolkningen, handelsmenn og konger med sitt fiske. I de siste hundreårene har kvener vært essensiell for gruvedrift og annet arbeid i solid fjell. I det siste så har hundesledeprodukter vært med på å skape reiselivsbonanza i nord. «Stamfaren» til hundesledekjøring var kvenen Leonhard Seppälä som voks opp i Nord-Troms.
Om ikke oljealderen bør ta slutt, så vil den omsider ebbe ut. Det er på tide å se bortenfor det svarte gullet. Vi ser for oss at en satsing på den kvenske/norskfinske urbefolkningen vil ha positiv effekt for disse næringsveiene som vi har sterke tradisjoner i:
· Kystfiske. Uttak fra en av verdens største fiskefat som allmuen (sjøfinner, sjøsamer, og nordmenn) i nord lenge har drevet med. Dette må sikres gjennom en bedre forvaltning av de blåe næringene langs kysten.
· Gruvedrift. Norge bør satse sterkere på gruvedrift i nord. Edlere mineraler er viktig for all industri, miljøbesparende datateknologi, og mange andre viktige produkter.
· Reiseliv. Ikke bare er hundesledekjøring en «kvensk» aktivitet, men for Troms og Finnmark kan en satsing på det kvenske/norskfinske føre til flere turister fra Finland, vårt andre hjemmemarked.
· Handelsmulighet. I dag eksisterer det for lite handel mellom nabolandene Finland og Norge. Her er det et stort potensiale norsk næringsliv. Vi kan stå på to bein bokstavelig talt i nord med to hjemmemarked.
Norske myndigheter har hatt en tendens til å behandle kvenske/norskfinske temaer som om dette er museumssaker. Kvener, sjøfinner, norskfinner, og skogfinner har i aller høyeste grad vært med på å bygge opp den norske velferdsstaten og vil gjøre det i fremtiden også. Det er på tide å se på de etniske minoritetene som en ressurs og forutsetning for en videre utvikling av landet. Det mangler kun at myndighetene og Linda Hofstad Helleland legger til rette for at kvalifikasjonene og mulighetene i lokalsamfunnene blir tatt i bruk.