Vivian Jakobsen (til høyre) sammen med styrerepresentanter fra Sørreisa historielag og Dyrøy historielag. (Kuva: Sørreisa historielag)
Fortellerforestilling om «ei sterk kystkvinne, kven og jordmor, med føttene godt plantet i jorda og hjertet vendt mot menneskene rundt seg.»
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
– Jordmor Marie Magdalena bodde både i Dyrøy og i Sørreisa, men var opprinnelig fra Lyngen.
Det forteller Vivian Jakobsen, styremedlem i Sørreisa historielag, til Ruijan Kaiku.
Baktakten er at historielagene fra de nevnte stedene har slått sine pjalter sammen i anledning Kvenfolkets dag, der de skal presentere nettopp Marie Magdalenas historie (1835 – 1908), gjennom en fortellerforestilling.
I den anledning beskrives hun som «ei sterk kystkvinne, kven og jordmor, med føttene godt plantet i jorda og hjertet vendt mot menneskene rundt seg.»
Utdanning i Christiania
– Hun var ei foregangskvinne. Og kvinnehistorie er noe vi ikke har skrevet så mye om, i likhet med den kvenske kulturen og historia som egentlig er veldig skjult i Midt-Troms, sier Jakobsen.
Gjennom fortellerforestillinga ønsker historielagene å løfte fram den kvenske bevisstheten i lokalsamfunnet.
– Vi tar utgangspunkt i Marie Magdalena, som kom fra fattige kår i Lyngen, og som i sin tid fikk 12 måneder jordmorutdanning i Christiania, i 1858, på amtets regning. Da hun ble uteksaminert fikk hun jordmorpost i daværende Tranøy jordmordistrikt, som i dag utgjør Sørreisa, Dyrøy og deler av Senja.
Selv kjenner hun til deler av historien rundt jordmora fra sin egen oppvekst:
– Det var snakk om henne og for et godt menneske hun var, men også at hun var kven; hun ble kalt for Kvenmarja.
Jakobsen minner også om at de to historelagene som står bak dette ikke er de eneste i området som har satt det kvenske på agendaen.
–I fjor kom også filmen «Oldemors reise», påpeker hun.
Filmen, som fylte kinosal etter kinosal og ble sendt på NRK, var det journalist og sørreisaværing Jan Harald Thomassen som sto bak.
Les også: «Oldemors reise»: – Har tatt helt av
Faktabasert
Jakobsen beskriver Marie Magdalena som spennende, og forteller at det er hun som har stått for den historiske researchen rundt den sagnomsuste jordmora.
– Så har vi fått med oss Trine Strand som tar seg av den kunstneriske utfoldelsen, mens jeg står for faktabiten.
Trine Strand og Vivian Jakobsen står for henholdsvis kunst- og faktabiten bak forestillinga. (Kuva: Sørreisa historielag)
– Det er med andre ord ikke bare fiksjon?
– Nei, det er basert på fakta. Vi har sjekket forholdene i Lyngen da hun vaks opp, om familieforholdene, om jordmorutdannelsen, og som lokale historielag har vi god oversikt over lokalhistorien i både Dyrøy og Sørreisa. Så vi har forsøkt å skru oss inn på hvordan samfunnet var på den tiden hun levde, og prøvd å fortelle hennes historie ut fra dette rammeverket.
Som seg hør og bør er det likevel ispedd noen kunstneriske friheter.
– Det handler om å få en sammenheng. Vi har ikke Marie Magdalenas ord, hva hun følte og tenkte, så det bruker vi gjerne den kunstneriske biten til.
Forskjellig tilværelse
Jakobsen, som har saumfartet folketellinger og annen historisk dokumentasjon, kan ellers bekrefte at det var en kvensk befolkning i Sørreisa- og Dyrøy-traktene også generelt på denne tiden.
– Vi er veldig mange som har kvensk avstamming.
Les også: Oppsiktsvekkende funn om 1920-tellinga
Forskjellen herfra til for eksempel kvenske bosettingsområder i Lyngen, der kvenene kom i familier og etablerte små samfunn, er at kvenene ikke kom som en stor gruppe som holdt sammen, opplyser hun.
– I kvenske Marie Magdalenas tilfelle, for eksempel, så var det besteforeldregenerasjonen og deres familier som kom til Lyngen.
I gamle Tranøy og Midt-Troms, var det imidlertid større grad av enkeltindivider, og mange av dem kom som barn eller unge.
– Da klarer man heller ikke å holde språket ved like på samme vis. Og en del ting, som håndtverkstradisjoner, er kanskje noe man ikke hadde lært så mye av enda.
Jakobsen mener, selv om mye av det kvenske er blitt «utvannet» som følge av dette, at det fortsatt er i folk.
– I væremåte og i tankegang, og som en del av helheten, uten at vi nødvendigvis klarer å sette fingeren på spesifikt hva det er.
To dager til ende
Fortellerforestillinga blir satt opp i Raisavuono/Sørreisa på kvenenes nasjonaldag den 16. mars.
– Det blir klokken 19 på kulturhuset i Sørreisa, forteller Jakobsen.
Dagen derpå, 17. mars, er det Tyras/Dyrøy som står for tur. Også det klokken 19.
– Det blir i kultursalen i Dyrøy.
Må framheves
– Så det er viktig å markere Kvenfolkets dag, tenker dere?
– Ja. Kulturen og historien vår er summen av veldig mange ting. Da er det viktig at vi er åpen for alle delene av oss.
Hun mener det er viktig at man ikke framhever det ene på bekostning av det andre.
– Vi må være åpen og si «ja, det er også oss.»
Jakobsen skryter av kreftene som bidrar til å muliggjøre det hele.
– Det er veldig artig at vi har så mange ressurser i lokalmiljøet som gjør at vi kan få fram de ulike bitene av vår historie.
Nå er det Marie Magdalenas historie som er utgangspunktet. Men når hun kom til Midt-Troms møtte hun andre kvener også, opplyser hun.
– Vi har snakket med etterkommerne deres, de vet at de forfedrene var kvener, men fornorskninga gjorde sitt, sier hun, og legger til:
– Derfor må vi framheve det kvenske i oss. Kanskje vi kan få litt bevissthet rundt denne delen av historien. For vi er litt kunnskapsløse.
Arkiivista/Fra arkivet:
