Lokket med nålebinding og røykbadstu

.

I forbindelse med årets Paaskiviikko, hadde Tørfoss kvengård satt sammen noen aktiviteter. Blant annet sto nålebinding og spinning på plakaten.

Liss Beth Gjertsen Nyby

På kvengården tok vi en prat med arrangørene som kunne fortelle at det hadde vært veldig bra besøk gjennom hele dagen. Rømmegrøtgryta var skrapet, vaflene hadde fått ben å gå på og det var fritt for vekslepenger.

–  Viktig å bevare det kvenske
Vi tok en ørliten prat med Leif Bjørnar Seppola, fra Skibotn, som satt i våningsstua og koste seg med rømmegrøt.
– Hva har du gjort i dag?
– Jeg har sunget og lest kvenske tekster i kirka, forteller Seppola.
– Hvordan har det seg at du kan kvensk?
– Jeg har vokst opp med språket. Jeg lærte det av mine besteforeldrene. De hadde en campingplass og fra jeg var liten fikk jeg lære å betjene en arbeidsplass og selge varer til kundene. Jeg jobba i kiosken og jeg kunne navnet på varene og hva de kostet. Men utover det kunne jeg ikke snakke så mye. Senere leste jeg bøkene til Imerslund (Ymmärrän! – red.anm). Jeg har også vært to år i Finland  i Oulu. Språket har bygd seg opp sakte men sikkert. Og nå brukes det daglig, forteller han.

–  Hva tror du om framtida for kvensk språk?
–  Så lenge ikke  skolene og barnehagene har muligheter for opplæring i språket så ser det ikke bra ut. Fram til 1936 var det jo lov å snakke kvensk i skolene, men etter det har det ikke vært lov og nå ser det vanskelig ut. I dag er det bare norsk det går på og med kvenske innslag for kuriositetens del. Når det gjelder bevaring av språk vil jeg nevne det walisiske språket som et godt eksempel. Det er et lite språk, men antall som snakker det har økt, fra 18 til 23 prosent de siste årene, fordi de har gjort det som er tilstrekkelig for å bevare et minoritetsspråk. Vi må nok dunke på med ressurser dersom vi også skal få det til. I Norge har man gjort alt som var mulig for å bygge ned språket og ingenting for å bygge det opp, avslutter Seppola.

Spinning
Ved spinnehjulet fant vi en ivrig liten spinner. Matz Oferal Rånes (6) har aldri spunnet før, men sier til Ruijan Kaiku at det er første gang han gjør det og vi ser at det går riktig bra. Matz sier at han har egen rokk hjemme, men at han ikke har begynt å bruke den ennå.

Viste fram nålebinding
Kursholder Ole Jan Knutsen forteller at nåleteknikken er en gammel teknikk.
– Teknikken er jo kjent over hele verden. Men denne teknikken har vært på «rødliste» av gamle håndverksteknikker som er truet. Og som nesten ingen kan mer, forklarer Knutsen.
Han viser oss et eksemplar flotte votter som er laget med denne spesielle teknikken og får forklart hvordan man lager dem.

– Man bruker nåler som er funnet i gamle graver, sier Knutsen og viser og en beinnål med hull i. Resultatene blir slitesterke votter.
Knutsen har lært seg nålbinding selv. Han har fått studert nålbindingsteknikken gjennom sitt arbeide på Nord-Troms museum.

– Museumet har hatt et samarbeid i Arkangelsk regionen og i den forbindelse hadde de en workshop i Murmansk for å lære bort den spesielle teknikken. Det var ikke mange som kunne det i Murmansk. Men nå er det noen som kan det, avslutter Ole Jan Knutsen.